Foto: © Maren Olsen
Fam Camilla Elgan (23) ble verdensmester i kickboksing i 2011. Nå sikter hun mot OL i boksing i Rio de Janeiro 2016. Vi har møtt denne målrettede kvinnen som betegnes som norges neste store boksestjerne. Les om hvordan Fam har kommet dit hun er i dag og hvordan hun skal bokse seg videre for å nå sine store drømmer og mål.
Les også: Shahwali – Det er drømmen som driver meg!
Blikket er låst og fokusert, mens beina danser lekende rundt boksesekken. Et kort øyeblikk og tre raske intense smell. Boksesekken hadde ikke en sjanse mot denne målbevisste kvinnen. Fam Camilla Elgan befinner seg i kjelleren på et treningssenter i Bergen midt blant hobbymosjonister og andre treningsglade mennesker, men Fam er ingen hobbymosjonist. For henne er dette en del av noe mye større, men akkurat der og da det kun henne og boksesekken, ingenting annet betyr noe. Fam går rundt med store ambisiøste drømmer og mål, og er ikke redd for å satse alt for å nå dem. Livet hennes er formet rundt det hun ønsker å oppnå, rundt det hun elsker å gjøre, rundt boksing.
Hvordan ble du introdusert for denne sporten?
– Jeg ble tatt med på min første kickboxing-trening av bestevenninnen min Michelle Edvardsen som 15 åring. Vi synes det virket veldig gøy og hadde lyst til å prøve det. Turen gikk til nybegynnerpartiet i Champions Kickboxingklubb i Fyllingsdalen. For min del var det kjærlighet fra første trening. Det var noe som ble trigget i meg, og jeg har elsket det siden.
Når innså du at dette var noe du virkelig ville satse på og hvordan gikk du videre med dette?
– Jeg følte helt fra start at dette var noe for meg, og kjente en enorm lyst til å mestre. Etter et halvt år med mye grunntrening i kickboxing, begynte jeg å gå treningskamper – og jeg bestemte meg for at jeg ville satse. Det ble naturlig å sette seg mål, føre treningsplanlegging og jobbe hardt for å oppnå det jeg ønsket. Første målet var å vinne Norges Cup i kickboxing, og det gjorde jeg året etter.
Hva ble det neste store målet og hvordan gikk det?
– Det neste skikkelig store målet mitt var å vinne Wold Cup. Der møter man internasjonal og tøff motstand. De første årene jeg deltok røk jeg ut uten noen nevneverdig plassering. Jeg har alltid vært flink til å analysere prestasjonene mine, ta tak i det som må bli bedre og jobbe med det. Det gav resultater. I 2009 vant jeg min første World Cup seier i Ungarn. Jeg tror ikke verden har sett en utøver som har grenet så mye både i ringen og på premieutdelingen. Jeg var så lykkelig i hjerteroten at tårene bare trillet ☺ Weee!
«Alle kan sloss, men det er ikke boksing. Boksing er en fysisk form for kunst.»
– Fam Camilla Elgan
Foto: © Maren Olsen
Hva er det med kickboksing og boksing som tiltrekker deg?
– Jeg elsker uforutsigbarheten, spenningen og «den sterkestes rett»-prinsippet som kommer med det. Det er en idrett der man må kunne kombinere det fysiske (som hurtighet, kondisjon, styrke og smidighet), med de boksetekniske finessene. Alle kan sloss, men det er ikke boksing. Boksing er en fysisk form for kunst. En bokser må ha korrekt avstandsbedømmelse, riktig tyngdepunkt, få hofte og skulder tilstrekkelig med i slaget, knytte nevene riktig og treffe på det ultimate treffpunkt. Dette må skje eksplosivt og med riktig timing i forhold til motstanderen. Det krever mye tid og krefter å få til, og jeg elsker utfordringer. Videre appellerer kampsituasjon veldig til meg. Jeg liker tanken på at to topptrente boksere skal kjempe om hvem som er best i ringen ☺ Det trigger!
Hvordan forbereder du deg til en stor kamp, mentalt og fysisk?
– Jeg ser på hver dag og hver treningsuke som forberedelse til kamp. For meg er det viktig å ha kvalitet i alt jeg gjør, og få maksimalt ut av den tiden jeg legger ned i treningen. Alle kamper er viktige for meg, og jeg ønsker å gå opp mot mitt potensiale så ofte som mulig. Jeg legger treningsåret inn i forskjellige perioder som veksler mellom mye grunntrening (som styrke, kondisjon og spenst), til mer av den spesifikke boksetreningen. Jo nærmere kamp det er, desto mer spesifikk trening kjører jeg. I disse ukene trener jeg ekstremt mye sekk, sparring, oppgavesparring og puter. Da finpusser jeg formen både mentalt og fysisk for å kunne levere mitt ytterste i kamp. Jeg kombinerer den fysiske treningen med å jobbe mentalt, der jeg blant annet bruker tid på å visualisere teknikker, sparring og kampsituasjon. Det mentale er viktig ☺
Hvor er fokuset og tankene dine midt i kampens hete?
– Fokuset mitt er hundre prosent skjerpet i kampsituasjon. Det er nesten litt vittig hvor fokusert jeg er, når jeg studerer filmer av kampene mine, eller tenker over tidligere kamper. Jeg har min boksestil og mine teknikker som jeg ønsker å få til, og fokuset er rettet på arbeidsoppgavene mine og hvordan jeg på best mulig måte skal utføre disse på motstanderen foran meg. Jeg ønsker å treffe vedkommende med mest mulig harde, kontante og presise slag. Thats my mission!
Hvis du skulle beskrive de følelsene og tankene i det øyeblikket det gikk opp for deg at du hadde blitt verdensmester i kickboksing, hvordan ville du beskrevet disse?
– Det er egentlig et litt ubeskrivelig øyeblikk, og en ubeskrivelig flom av følelser. Alt jeg ønsket å oppnå i livet var å ta det gullet – når det skjedde opplevde jeg en sinnsyk lykkefølelse. Jeg la meg ned i ringen og bare grein som et lite barn! Jeg sov med VM-beltet en uke i sengen etterpå, for jeg var så stolt.
«Jeg sov med VM-beltet en uke i sengen etterpå, for jeg var så stolt.»
– Fam Camilla Elgan
Se også klipp fra Fam på VG-tv:
Hva vil du si har vært de viktigste faktorene for at du nådde målet om å bli verdensmester?
– Det er et vanskelig spørsmål å svare kort og konsist på. Det er så mange faktorer som spiller inn! Det er mange mennesker som har støttet meg på min vei, og det er jeg enormt takknemlig for. Jeg kan ikke nevne absolutt alle, men jeg vil nevne de viktigste.
Først og fremst må jeg si at støtten fra mamma og pappa har betydd enormt mye for meg! De to er en klippe i livet mitt som jeg ikke hadde klart meg uten. De har hjulpet meg på uttallige måter, og har alltid inspirert meg til å sette meg høye mål i livet – og jobbe hardt for å nå dem. Spesielt mamma har pushet meg til å tenke stort. Jeg husker når jeg kom hjem med en 5er på eksamen og hun sa «Kjempe bra det Fam! Har du stilt deg spørsmålet om hvorfor du ikke fikk 6?». Når jeg tenker tilbake på oppveksten min, så tror jeg at den holdningen har påvirket meg mye, og gjort at jeg tenker på den måten jeg gjør.
Videre må jeg si at Champions Kickboxingklubb har vært en viktig faktor til at jeg har klart å prestere. Min daværende trener Thomas Kristiansen har vært en viktig støttespiller på linje med utøverne Tonje Sørlie og Cathrine Heggøy Fonnes. Videre har også Bergen Atletklubb, med trener Hjalmar Styve og utøverne Marielle Hansen og Britt Janne Mardal, hjulpet meg med mye av det boksetekniske arbeidet. Dette har helt klart vært viktige faktorer i utviklingen min.
Med andre ord så har familie, mine nærmeste venner og kickboxingbokse-miljøet i Bergen betydd mye for meg og min satsing.
Hva er ditt neste store mål? Hvor går veien videre?
– Etter VM gullet i kickboxing i Irland 2011, så bestemte jeg meg for å satse på ren boksing. Grunnlaget for den avgjørelsen var en kombinasjon av flere ting. Jeg hadde oppnådd mitt ultimate drømmemål i kickboxing, og i boksingen ligger det nye utfordringer. Det er en større idrett – en OL-gren med tøffere konkurranse, og det trigger meg. Mitt neste store mål er å ta medalje i bokse-EM 2013, og det langsiktige drømmemålet er å kvalifisere meg til OL i Rio 2016. Gudene vet at jeg skal jobbe knallhardt, og gi alt jeg har for at drømmen skal gå i oppfyllelse. Jeg bar byttet klubb til Bergen Atletklubb og trenes nå av Hjalmar Styve.
Foto: © Maren Olsen
Hva må til for at du skal oppnå dette målet?
– Kvinneboksing har vokst betraktelig de siste årene. Det er enormt tøff konkurranse, og for å kunne havne blant de 8 som kvalifiserer seg til OL så må man være tøff i nøtten og særdeles god. For å klare dette må man trene knallhardt, smart og strukturert over lang tid. Boksingen må være prioritet nr. 1 i livet. Jeg er villig til å ofre det som skal til, og skal jobbe knallhardt for å nå toppen. Jeg valgte i høst 2012 å ta permisjon fra det juridiske fakultet der jeg har studert juss et år, for å satse 100 prosent – og det kommer jeg nå til å gjøre.
Hvilke råd ville du gitt til unge mennesker som drømmer om å satse?
– Jeg vil si at man ikke skal være redd for å ofre for mye og satse alt. Det er bedre å ta opp en pil og bue, sikte på et mål, fyre av og eventuelt bomme – enn å sitte feig på sidelinjen og aldri tørre å prøve. Det verste jeg vet er feighet, og jeg har stor respekt for mennesker som streber etter å oppnå noe. Brenner man for noe og har man lyst til å satse – GO FOR IT. Man vil oppleve nedturer og tøffe stunder på veien, men da skal man bare bite tennene sammen og bruke det som mermotivasjon til å jobbe hardere og bli bedre. En ting er sikkert, absolutt ingenting er umulig, det antatt «umulige» tar bare litt lenger tid.
«Det er bedre å ta opp en pil og bue, sikte på et mål, fyre av og eventuelt bomme – enn å sitte feig på sidelinjen og aldri tørre å prøve.» – Fam Camilla Elgan