Foto: © Haveseen | Dreamstime
Her sitter jeg igjen med en liten gul lapp. På denne lappen har jeg hele morgendagen oppsummert, fra jeg planter føttende i gulvet om morgenen (alltid med rett fot først såklart) til hodet fallet ned på puten om kvelden. Alt jeg har lyst til å få gjort, alt jeg må få gjort og ikke minst alt jeg bør få gjort er listet nedover i kronologisk og i prioritert rekkefølge på denne lille gule lappen. De priviligerte aktivitetene som har vært så heldig å få plass på lappen har alle fått utdelt sitt bestemte tidsrom i min travle og fullbookede dag.
Helt siden ungdomsskolen har jeg vært en planlegger. Hver eneste dag har fått sin lille gule lapp, hver dag med nye ting som skal gjøres og baller som skal sjongleres. Den gule lappen har gjennom mange år gitt meg den perfekte dag hvor tiden blir fordelt optimalt i forhold til alt det jeg ønsker å få gjort. Men akkurat denne gule lappen, som antaglig er den siste i rekken av flere tusen jeg har hatt gjennom de snart 10 årene den gule lappen har vært en del av min hverdag, ja denne gule lappen krølles nå sammen og får prøve seg som en basketball i noen sekunder før den treffer bunnen av papirkurven. For det har gått et lys opp for meg etter alle disse årene: Det finnes ingen perfekte dager, selv ikke om jeg skriver det på en liten gul lapp.
Det er ikke det at den gule lappen ikke har gitt meg noe. Det har den absolutt, ellers hadde jeg vel neppe hatt den gjennom så mange år. Jeg er ikke i tvil om at det å planlegge dagene mine på forskudd har vært svært virkningsfullt i det å få jobbet mer strukturert og dermed også mer produktivt med det jeg ønsker å få gjort og oppnå. Den gule lappen har vært et veldig flott verktøy i å bryte ned store prosjekter og mål til små håndterlige aktiviteter som kan gjøres i løpet av en dag. Dette er også den samme filosofien som skrives om i utallige bøker om time-management, bøker som jeg opp gjennom årene brukte til å styrke min tro og min bruk av dette som verktøy for en produktiv hverdag. Men etter å ha prøvd ut dette grundig i 10 år så kan jeg konkludere med at det er noe veldig vesentlig som mangler for at dette skal fungere optimalt etter sin hensikt. For mange ganger dukker det opp tegn som hentyder til at dette ikke fungerer helt som det skal, noen av disse tengene kan være:
- Føttene får en forsinket landing på gulvet om morgenen og jeg blir hengende etter tidsskjema resten av dagen
- Dårlig samvittighet fordi jeg henger etter skjema
- Noen aktiviteter tar lengre tid enn ventet, havner enda lengre bak skjema
- Stresset tar seg en tur innom bare for å gi beskjed om at klokken forsatt tikker
- Hopper over noe for å ta igjen noe annet
- Prokrastinering oppstår, jeg ligger jo allerede langt etter skjema og jeg er jo så sliten
- Dagen er over, hodet treffer puten, men søvnen uteblir. Hører klokken tikker.
- Føttene får en forsinket landing…
Så hva gjør jeg når disse situasjonene oppstår? Vel, det må jo selvsagt være meg det er noe galt med. Er jeg lat? Må det mer selvdisiplin til? Jeg har jo mer enn nok tid til alt jeg skulle fått gjort, så problemet må jo ligge hos meg og min vilje til å gjennomføre. Så hva skjer når morgendagens plan skal lages, vel da tar jeg meg selv i nakken og lager en skikkelig plan en gang til og denne gang, ja denne gang, skal planen følges til punkt og prikke.
Nå skal det sies at disse punktene egentlig hører mer til unntaket enn til regelen. De aller fleste dagene går nemlig helt fint og lappen gjør sin nytte, men i noen perioder, ja i noen perioder blir dette så selvforsterkende og ødeleggende at jeg får gjort mindre med mindre energi på lengre tid enn om jeg ikke hadde hatt noen plan. Men hvordan kan jeg endre på dette for å få gjort det jeg ønsker å få gjort uten å bli fotfulgt av stress og kav? Vel, hvis du ser på den listen en gang til, så ser du en veldig vesentlig faktor som ikke har fått den plassen den fortjener på den gule lappen, nemlig energi! Alt er planlagt i timer og minutter jeg har til rådighet, fra morgen til kveld. Energi, som har absolutt alt å si for å kunne gjennomføre noe som helst er ikke tatt med i regnestykket i det hele tatt.
Det er dette jeg er i gang med å endre på nå. Jeg skal fortsatt planlegge, men istedenfor å planlegge med tiden som hovedfokus så vil jeg planlegge fokusert på energi. Jeg vil ha fokus på hvordan energisyklusen min er i løpet av en dag og i løpet av uken og plassere aktiviteter deretter. De mest kreative og energikrevende oppgavene i de periodene på dagen hvor energien er på topp og energigivende aktiviter i de periodene på dagen hvor energinivået er lavere. Dessuten er ingen av aktivitetene lenger må eller bør gjøre. Absolutt alt er fra nå av ting jeg kan gjøre. Jeg gir meg selv friheten tilbake. Friheten til å velge, friheten til å være fleksibel, friheten til å gripe de mulighetene som dukker opp underveis i en ikke perfekt dag. Jeg velger å gå på trening fordi det gir meg noe og tar meg et steg nærmere målet. Jeg velger å gå på jobb fordi jeg trives der og det gir meg økonomisk styrke. Jeg velger å bruke tid på mine mange prosjekter og mål fordi jeg vil, ikke fordi jeg må eller bør eller fordi det står på en gul lapp.
Å gjøre disse endringene er noe jeg innser vil ta tid. Jeg vil måtte endre et tankemønster som har blitt integrert i meg gjennom mange år. Jeg vil måtte prøve meg frem og gjøre endringer underveis som jeg blir mer kjent med min egen energisyklus og hva som fungerer best for meg. Men jeg er helt sikker på at dette vil føre til at jeg vil få gjort mer på mindre tid med mer energi og viktigst av alt mer glede enn før.
Takk, Henrik for et annerledes og morsomt vinklet innlegg om selvledelse (tid/energi).
For de som er interessert i å forske videre på dette med energiutnyttelse og selvdisiplin kan jeg anbefale boken «Your Brain at Work» av David Rock. Interessant og meget lærerik lesning og en flott introduksjon til kanskje verdens mest spennende (?) fagfelt – nevrovitenskapen.
Lykke til med energiplanleggingen!
Takk for tips om bok 🙂 Holder selv på å lese en annen bok som omhandler det å planlegge etter energi «The power of full engagement». Veldig bra bok hittil! Er også i gang med «How the mind works» mye bok og interessant lesestoff for pengene her 🙂
Takk 🙂
Hvor kommer selvdisiplinen inn i dette opplegget, altså det å gjøre det man vet man bør gjøre, enten man føler for det eller ikke? 🙂
Et lite eksempel: jeg har av og til lite lyst til å dra på trening fordi jeg er sliten og føler at jeg mangler energi. Samtidig vet jeg at dersom jeg først kommer i gang med treningen, så vil energien som regel komme. Og etterpå angrer jeg aldri på at jeg har trent. 🙂
Godt spørsmål Vidde! Det er ikke slik at jeg ikke planlegger lenger, men jeg planlegger jo i forhold til energi. Så da havner jeg som regel ikke i den situasjonen av treningstiden havner i et tidsrom hvor jeg er sliten og mangler energi 😉 You see? Da blir det plutselig enkelt å dra til treningen! Jeg har også følt på at det føles mye lettere å dra til treningen nå nettopp fordi jeg ikke tenker på det som noe jeg MÅ eller BØR. Det gir meg dårlig samvittighet før jeg i det hele tatt har satt i gang. Jeg føler en frihet av å tenke på at dette er noe jeg faktisk vil og at dette vil lede meg mot målet jeg har i tankene. Og joda, jeg er bare et menneske, det er ikke alltid slik at jeg er energisk, tvert imot. Men det skal ikke mer til enn å visualisere målet mitt, noe som gir meg svaret på hvorfor jeg gjør dette, energi og ikke minst lysten til å gjøre det! 😀
En annen tankegangen jeg ofte bruker for å tydeliggjøre ovenfor meg selv hvorfor jeg velger å gjøre ulike ting er å se for meg at de langsiktigte konsekvensene kommer i det øyeblikket jeg velger. Hvis jeg velger å trene så ser jeg for meg en energisk, lykkelig Henrik i god form, og ved valget om å la være å trene ser jeg for meg en trøtt og sliten Henrik som er helt ute av form. Da har jeg plutselig veldig lyst å trene 😉
Enig i mye av det du skriver, men dette avhenger også av hvilken livssituasjon man befinner seg i. Er man for eksempel småbarnsfar og jobber fulltid (og vel så det), slik som jeg er, er man nødt til å utnytte de mulighetene man har i løpet av uka til for eksempel å trene. Å trene etter en natt med lite søvn og påfølgende stressende arbeidsdag kan være et ork, men som nevnt angrer jeg aldri i ettertid på at jeg tvang meg selv til å trene likevel.
Mulig jeg er litt mer «hard core» i tankegangen enn strengt nødvendig, men jeg har erfaring med og tro på at sterk seldisiplin er helt avgjørende for å oppnå store resultater. 🙂
Selvsagt 🙂 Det jeg skriver akkurat nå er jo i forhold til akkurat den livssituasjonen jeg er i akkurat nå og det jeg føler fungerer best for MEG akkurat nå. I andre perioder av livet har jeg hatt stor nytt av nettopp selvdisiplin. Men samtidig, på et visst plan, som jeg vet du ihvertfall er bevisst over, så må det jo være til en viss grad noe du VIL, og ikke bare noe som er MÅ eller KAN, selvom det akkurat i øyeblikket kan virke som om det kun er må/kan.
Absolutt. Grunnen til at jeg utøver selvdisiplin og kommer meg på trening også de dagene jeg ikke føler helt for deg, er jo nettopp at de langsiktige effektene av jevnlig trening er så gode og veldokumenterte at jeg virkelig vil dra nytte av dem. 🙂
For øvrig forholder jeg meg til en viss grad til min «energisyklus» på jobb. Jeg er et morgenmennesker, noe som gjør at jeg ofte tar de mest krevende oppgavene jeg har liggende på morgenen. Etter lunsj er energinivået litt lavere (ei seng på kontoret hvor jeg kunne tatt en halvtimes nap etter lunsj hadde vært helt konge! 🙂 ), så da passer det bedre å ta litt enklere oppgaver.