Sammeligner du deg selv, lommeboken din, utseende ditt og selvtilliten din med de rundt deg? Hva får du egentlig ut av det? Hva om du heller sammenlignet deg selv og ditt utgangspunkt med de målene du ønsker å oppnå?
Vær helt ærlig med deg selv nå; Hvor ofte tar du deg selv i å sammenligne deg selv med andre? Kanskje er det ikke alltid helt bevisst, men hvis du er som mennesker flest så vil du måtte svare «svært ofte» på dette spørsmålet. Så hvorfor gjør du egentlig dette? Saken er at du har vokst opp i et samfunn hvor du alltid har blitt og vil bli sammenlignet med de rundt deg med forventninger om at du bør holde deg på den riktige siden av normalen, hva nå enn det er. Så hva gjør du for å holde deg på riktige siden av normalen? Jo, du sammenligner deg selv med de rundt deg og de du anser er på den riktige siden. Kanskje ser du noen som har drømmekroppen du gjerne skulle hatt, kanskje har noen en romsligere lommebok enn deg, noen er smartere og mer produktiv enn deg, mens andre igjen kanskje har mer selvtillit enn du kunne drømme om å ha.
«Why compare yourself with others? No one in the entire world can do a better job of being you, than you.»
– Unknown
Problemet, slik jeg ser det, med at vi stadig sammenligner oss med andre er tre-delt:
- Du glemmer å være fornøyd med det du faktisk har. Når du sammenligner deg med andre så er det fort gjort å lengte etter det du ikke har, men som du ser at andre har. Om det så er selvtillit, rikdom, utseende eller noe helt helt annet. Du vil alltid finne noen som har mer og er bedre enn deg. Har du noen gang tenkt over at det sannsynligvis er mange som hadde gjort alt for å ha eller oppleve noe av det du har? Hvor mange milliarder mennesker hadde ikke fått et bedre liv om de hadde vært deg?
- Du gjør «svakheter» til din identitet. Har du lagt merke til at hvis det er noe du er misfornøyd med i livet så legger du plutselig merke til alle de som har det du gjerne skulle hatt? Er du misfornøyd med kroppen din, vil du sannsynligvis gå rundt å sammenlige deg selv med de som har drømmekroppen du gjerne skulle hatt, og hva skjer da? Jo da konkluderer du med nettopp det og bekrefter din egen oppfatning. Gjør du dette lenge nok vil det bli en del av din identitet og du vil forsterke det du allerede er misfornøyd med. Gjør du det lengre enn lenge nok så vil du også helt miste troen på at du selv har kontrollen til å forandre dette, det er jo tross alt bare den du er.
- Du blir fanget inn i et jag etter noe du tror du ønsker deg. Når du sammenligner deg med andre vil kunne bli så opphengt i hva andre definerer som suksess at du setter til side det som egentlig innerst inne gjør deg lykkelig. Her er det ingen tvil om at penger er beste eksempelet å hente frem da vi lever i et pengejagende samfunn. Kanskje er dette fordi et tall på en konto er veldig lett å sammenligne? Uansett så vil nok mange oppdage når de først har et stort tall på en konto at det tallet egentlig ikke gir dem noe og at alt de ofret for å nå det tallet ikke var verdt det. Tallet kan forøvrig også alltid bli høyere, og det vil også alltid være noen som har et høyere tall og dermed er det heller ingen ende på jaget.
Så hva får du egentlig ut av det å sammenligne deg selv med andre? En ting er sikkert, når du sammenligner deg selv med andre vil du alltid finne noen som er bedre enn deg, som har kommet lenger enn deg, som sterkere, rikere, vakrere, lykkeligere.
Isteden for å stadig sammenligne deg selv med andre, hva om du heller sammenligner deg selv med deg selv og de målene du virkelig ønsker å oppnå? Det er tross alt det som betyr noe for deg er det ikke? Du har ditt utgangspunkt, ingen andre sitt, og du har dine spesifikke valg og handlinger som du må ta for at du skal kunne utvikle deg der du vil. Din vei til ditt mål er ikke nødvendigvis samme vei som noen andre har tatt før deg. Hent gjerne inspirasjon fra det andre har fått til, men finn din egen vei fra den du er til den du ønsker å være og det du ønsker å oppnå. Konkurrer mot deg selv der du ønsker å forbedre deg selv.
«Winners compare their achievements with their goals, while losers compare their achievements with those of other people.»
– Nido Qubein
I utgangspunktet er jeg enig i dette, men av og til kan det også være ok å sammenligne seg med andre. Jeg husker for eksempel en gang at en kamerat av meg, som både er eldre og noe tyngre enn meg, skrøt av at han hadde sprunget 3.000-meteren på en god tid. Jeg sa da til meg selv at «kan han gjøre det, skal pokker også jeg gjøre det», og dette ga meg ekstra driv til selv å springe en god 3.000-meter. 🙂 Ikke akkurat noe kjempeeksempel, men akkurat der og da var dette nesten det viktigste i hele verden for meg. 😉
Mer generelt syns jeg det kan være ok å sammenligne seg litt med andre så lenge avstanden til eget nivå ikke er for stort og det er på et område man kan gjøre noe med.
Takk for innspill og eksempel 🙂 Jeg følte nok at jeg skrev meg litt inn i hjørnet med det innlegget der og at måten jeg formulerte det på egentlig ikke fikk helt frem det egentlige poenget. Å sammenligne seg med andre kan selvsagt ha sine fordeler også, som f. eks konkurranseinnstikt som en virkelig ikke skal undervurdere 🙂 Konkurranseinnstinkt og inspirasjon, men du må jo fortsatt ta utgangspunkt i deg selv for å løpe de 3000 metrene på god tid.