Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Marius Sørlie som står bak bloggen Bare deg bare bedre
Du er unik. Faktisk finnes det ikke en eneste person på denne jord som er helt lik deg. Du er deg på en måte som bare du kan. Du ser ting på din egen måte, du snakker på din egen måte og du kler deg på din måte. Det er ingen som går på samme måte som deg. Du har din egen stil. Ingen behandler moren din slik som du behandler moren din. Ingen tar vare på mennesker på den måten du tar vare på mennesker. Du er unik.
Du har dine egne følelser. Ingen kan føle de følelsene som du føler. Du kan se ting som ingen andre ser. Du kan være kreativ på en måte som bare du kan. Du kan lære deg ting som ingen andre kan. Du lever i en verden fylt med muligheter, og du kan gripe dem. Ingen kan fremstå som deg i sammenhenger. Du kan være deg selv. Du trenger ikke kopiere andre for å være deg. Du trenger ikke snakke som andre, kle deg som andre, gjøre valg som alle andre for å være deg.
|
|
Kan du se det litt klarere? Du er ikke som alle andre. Du har ferdigheter og en væremåte som ingen andre. Og når du evner å være deg selv – det er da livet skjer. Det er da du kan gjøre ting som betyr noe for deg. Ikke høre på hva alle andre sier hele tida. Alle andre har ikke peiling på hva slags ambisjoner du har. Ikke hør på andre hele tida. Du har dine drømmer, og de har sine drømmer. De er garantert ikke like! Du kan drømme om hva du vil, og ingen har rett til å peke fingeren mot deg å si at du ikke kan!
Men du må tørre. Du må tørre å gi litt blanke. Tørre å la deg sveve fritt i ditt eget univers. Hallo! Du vet innerst inne hva du egentlig vil! Det som gjelder nå er at du ikke skal være feig. Tørr å stå opp for den du er. De riktige menneskene vil du ha tett inntil ditt bryst, for det er de som bruker mest tid med deg som har sitt å si. Og de vil ha mest verdi for deg som menneskene. Det er de du vil huske når du spytter ut gebisset på gamlehjemmet for å sette deg godt tilbake i godstolen og mimre.
En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen. – Per Fugelli
Per Fugelli har et poeng. Når du bryr deg for mye om alt, så får du ingen klar retning på hvor du vil. Hvis du følger mange veier i løpet av livet, så havner du alltid opp i ingenmannsland. Og det er frustrerende. Det er så viktig at du velger ut en retning og tørr å følge den så langt du klarer. Så du når frem noe sted.
DU har ansvar for å tro på deg selv. Det er ikke noen andre sitt ansvar. Du må ha troen på at det du gjør er riktig, til tross for at andre sier at det er feil. Alle store mennesker her i verden er et produkt av et liv utenfor samfunnets normer og regler. Når du bryter med jantelov, alt du burde skaffe deg av utdanning og jobb og hjem, så vil du se ting mye klarere. Du vil fjerne tåke som finnes på veien du velger. Og det er ditt ansvar! Du må ha troen på deg selv når ingen andre tror på deg. Du må ta ansvar for at du jobber med det du tror på, selv på dager du føler at det ikke gir deg noe tilbake. Du må se det store bildet! Se inn i fremtiden. Se på en selvsikker person som ikke tok et nei for et nei, og virkelig gikk for det. Som virkelig trodde på sin vei.
Det er ingen andre sitt ansvar at du skal ha troen på det du tror på. Du har ditt bildet i hodet av et drømmeliv, og det er det du bør jobbe etter. Det er et bilde som bare du har. For man lever en gang, uansett hvor klisjéfylt det er å nevne. Du må vite at dersom du gjør ting GREIT istedenfor å gjøre det som er AWESOME, så får du et greit liv. Men du går glipp av et AWESOME liv. Når du tar til takke med alt som er av mindre utfordringer, mindre omstendigheter, mindre muligheter… Ja, da kan du faktisk ikke forvente at store ting skal skje. Det er DITT ANSVAR. Du må sørge for å male bildet du har i hodet med dine egne farger, og ikke låne de kjedelige fargeblyantene som andre mennesker har. Som ikke vet hvordan maleriet ditt ser ut.
|
|
Dersom du er redd for å gjøre ting, redd for å drite deg ut og redd for at du skal bli skuffa, så vil du alltid skape en glassvegg mellom deg og drømmene dine. Du må ta fram instinktet ditt som forteller deg hva som egentlig er riktig for deg. Det lille sekundet der du sier til deg selv: «Det der hadde vært drømmen…». Hør mer på den stemmen! Ta ansvar for at den stemmen blir mer og mer letthørt! Du vil ikke tro hvor kraftig det er å ta en avgjørelse og satse litt! Når du fjerner omstendigheter som holder deg nede, og bestemmer deg for at du skal leve et annerledes liv til fordel for deg selv – så vil du automatisk gjøre justeringer som skyver deg i riktig retning ned langs veien. Og du vil oppleve at jo nærmere du kommer tåken, desto mer letter den og former omgivelsene du er nysgjerrig på å se. Selvfølgelig er det skummelt, og selvfølgelig vil du oppleve motgang, men det er rett og slett en del av livet.
Er det ikke rart hvordan de som vet minst om deg snakker mest?
Hva vet vel dem om deg? Seriøst? Og du bryr deg om hva dem sier, for dem er jo så kule og alle på skolen eller jobben liker dem og bla, bla, bla. Det er jo disse menneskene som er viktig for deg i livet? Viktigere å føle seg kul enn og føle seg verdsatt?
De som snakker dritt kommer ikke til å bli noe mer enn deg. Du må ta et valg om å være tro mot deg selv. Ellers så kan du bare befinne deg i at folk snakker dritt, for det gjør dem! Åja. Vær du trygg. Folk elsker å snakke dritt. Helst bak ryggen. Noen rett i trynet. Dem er så usikre på seg selv at dem spytter flammer mot deg i stedet for å snakke vanlig. Mens de selv brenner innvendig. Og du blir påvirket. Du brenner deg. Og som en følge av det kan det hende du får stygge brannsår. Som ikke går bort.
De som har det godt med seg selv – har de behov for å rakke ned på andre?
Prøv å sette perspektiv på det; din beste venn eller dine foreldre. Om du hadde spurt hva de synes om deg – hva hadde de svart? Disse menneskene som har kjent deg mesteparten av livet. Disse menneskene som har sett dine gode og dårlige sider, men som fortsatt smiler til deg. Som holder ut med deg uten at du starter en prosess med å passe inn for andre.
Burde man ikke vært flinkere til å lytte på hva de har og si om dine gode sider, fremfor å høre på de som kun ser en dårlig side og lar den bli fokus for enhver pris?
Aldri la noens mening om deg bli din realitet.
Ingen kan skade deg uten din tillatelse. Du kan faktisk lage deg et filter mot dritten i livet ditt. Vonde følelser som kommer som en følge av noe som noen har sagt, eller uttrykt til deg, blir vondt når du aksepterer det. Du aksepterer å ta deg nær av det. Du aksepterer at de vonde ordene og de vonde handlingene er en del av deg. Man skal ikke sveve på en rosa sky og tro at alle mener noe godt om deg, for det er det ikke sikkert alle gjør. Men når du lar menneskene som snakker dritt få sin passasje gjennom filteret ditt, så tillater du at det blir en del av deg. Som oftest slenger folk dritt fordi de er usikre på seg selv. Eller fordi de ikke forstår konsekvens av ord eller handling som blir sagt eller gjort. Du tillater å ta deg nær av det, og du blir lei deg. Som oftest får man en unnskyldning fordi vedkommende ikke forsto hvor ødeleggende oppførselen sin var, eller hvor sårende ordene var. Eller så fortsetter de å snakke dritt, uten å forstå hvor ødeleggende det potensielt kan være. Derfor er det viktig at man skrur på filteret ofte. Ingen kan skade deg hvis du ikke tillater at det blir en del av deg. Si til deg selv at de vonde ordene du får ikke skal få definere deg. Fokuser på det positive du får fra de menneskene som betyr noe for deg. Skru på filteret. Så vil du få en bedre hverdag.
Tenk på det neste gang, hvis noen fokuserer på dine dårlige sider. Tenk på din beste venn istedet. Hva ville han eller hun sagt? Og ta med deg dette sitatet fra Les Brown (en kjent og ekstremt inspirerende foredragsholder fra USA)
Så brygg deg en kopp kaffe og sett deg ned. Ta en avgjørelse om en retning for ditt liv. Det kan være den viktigste kaffekoppen du drikker i ditt liv. Og skru på filteret. Så blir avgjørelsen så utrolig mye lettere.
Dette er et gjesteinnlegg skrevet av Marius Sørlie som står bak bloggen Bare deg bare bedre