Du sitter på flyplassen i et mylder av travle mennesker. Men du har det ikke travelt, du har god tid, minst tre kvarter. Hva gjør du? Utnytter du de små øyeblikkene eller lar du dem forsvinne ut i intet?
I skrivende stund har jeg et slikt øyeblikk. På en hvilken som helst annen dag så hadde jeg sannsynligvis bare satt der. Bare meg med mine tanker stirrende halvtomt ut i luften. Kanskje hadde jeg latt øynene studere noen av de mange menneskene som i et brått øyeblikk møter mitt øyeblikk, før de igjen forsvinner ut av min verden. Jeg hadde satt der som en autopilot i stand-by. En robot på tomgang. Men dette er ikke en hvilken som helst annen dag, dette er i dag. Dagen hvor jeg tar tiden min tilbake. Dagen hvor øyeblikkene får lov til å bli en del av meg, mitt liv og min vei mot mine mål.
Jeg tar pc-en opp fra bagen og legger den fint på fanget. Før jeg vet ordet av det vet fingrene mine hvilke ord de skal forme, de flyr over tastaturet idet som for meg fremstår som ren ekstase. Kanskje er det øyeblikkets inspirasjon som får fingrene til å løpe rundt på tastaturet i lykkerus. Eller kanskje det bare er gleden over å for en gangs skyld få lov til å være nyttig i disse små og ellers så ubrukelige øyeblikkene. Jeg er egentlig ganske fascinert over hvor lekende lett dette er. Hvorfor gjør jeg ikke dette til vanlig? Hvorfor utnytter jeg ikke all den tiden jeg får tildelt til det ytterste? Tid er jo penger, gjelder ikke da utrykket ”mange bekker små..” for tiden også? Det er jo mer enn nok bekker til et helt lite hav av tid, ubenyttet tid.
«Doing the best at this moment puts you in the best place for the next moment.»
– Oprah Winfrey
Det første som slår meg er at jeg gjerne har innbilt meg at jeg ikke rekker å gjøre noe i løpet av disse kortene stundene, om det så er de tjue minuttene jeg sitter på bussen om morgenen eller den ekstra timen jeg fikk da flyet ble forsinket. Kanskje bruker jeg de korte øyeblikkene som unskyldninger for å rømme unna bevisstheten og hverdagens mas og stress.
La meg gjøre det helt klart, poenget mitt er ikke å stresse for å måtte utnytte hvert eneste minutt i livet. Noen ganger er det herlig å bare kunne lene seg tilbake og sitte der og vente og ikke gjøre noe, og det med god samvittighet. Det handler derimot å anerkjenne at også disse små øyeblikkene er en del av den knappe tiden jeg har fått utdelt og bør utnyttes om det så er for å gjøre noe produktivt eller for slappe av. Det handler om at jeg har et valg her, et valg om å slå av autopiloten.
Hvordan utnytte de små øyeblikkene
For å utnytte disse små øyeblikkene om det så er faste øyeblikk (f. eks pendling) eller plutselige åpne tidsrom (f. eks forsinkelser), så er det to ting som gjelder: Du må planlegge og tilrettelegge. Hvor lang tid har du? Hva rekker du å gjøre i løpet av det tidsrommet som bringer deg nærmere et av dine mål? Ved å planlegge hva du skal gjøre og tilrettelegge slik at du kommer raskt i gang med dette, så sløser du ikke bort noe av tiden til å finne på det der og da. Har du f. eks alltid en liten lydbok klar så er veien kort til å gjennomføre dette.
Hvis du for eksempel pendler 20 minutter hver vei på bussen til og fra jobb og du ønsker å lære deg et nytt språk. Så kan du jo planlegge å lære deg 5 nye gloser i løpet av dagen, hver dag. Du lærer deg dem på vei til jobb, for så å repetere på vei hjem igjen. Gjør du dette hver dag, så lærer du deg 100 nye gloser hver måned, eller 1200 nye gloser hvert år. Mer enn nok til å klare å gjøre deg forstått. Du kan da legge til rette ved å f. eks laste ned en gloseapp eller ha klar et språkkurs på øret.
Som nevnt i «6 enkle tips til å komme i gang» er tilrettelegging en av nøkkelordene her. Dette gjorde jeg selv da jeg utnyttet dette øyeblikket. Eller jeg må jo være ærlig nå, jeg er på mitt andre øyeblikk nå som jeg skriver dette, men det viser jo bare litt av magien i dette; Dette innlegget hadde ikke eksistert hadde det ikke vært for at jeg tok tilbake øyeblikket. Jeg planlagte at jeg skulle skrive litt stikkord for et nytt innleg, jeg tilrettela ved å legge den bærbare pc-en lett tilgjengelig, og vips så var det gjort. Følelsen av å ha utnyttet et øyeblikk jeg vet ellers bare hadde forsvunnet er rett og slett herlig!
Og hvis du enda ikke har helt troen på at det har noen hensikt å utnytte disse små øyeblikkene så les gjerne innlegget: Hvordan gå tid til alt du ikke har tid til. Tar du bussen 20 minutter hver vei til og fra jobb hver dag, så tilsvarer dette over 20 fulle arbeidsdager hvert år; Utnytter du denne tiden eller lar du den forsvinne ut i intet?
«Use your precious moments to live life fully every single second of every single day.»– Marcia Wieder
10 forslag til ting du kan gjøre i de små øyeblikkene
- Forbered deg til en forelesning eller et møte
- Les i en bok om noe du ønsker å oppnå
- Lære deg noen gloser til et språk du vil lære
- Sett deg mål og planlegg dagen
- Rydd opp i e-poster, filer eller lignende
- Brainstorm idéer
- Kontakt noen du ikke har snakket med på en stund
- Bli kjent med en av de rundt deg
- Hør på en lydbok relatert til et av dine mål
- Skriv stikkord til et innlegg, prosjekt, artikkel eller bok
Bra innlegg. Mange har nok mer dødtid til rådighet enn det de selv innbiller seg.
Jeg er relativt flink til akkurat dette. I jakkalomma mi har jeg en iPod Nano som er stinn av gode lydbøker. 🙂 Bussen til og fra jobb er et «university on wheels» for meg. 🙂
Takk for det Vidde 🙂
Ja, dette gjelder nok sikkert mange, meg inkludert. Jeg har imidlertid fått et stadig større fokus på dette, men innser at det vil ta mye tid og fokus på å endre over til litt bedre vaner hvor jeg utnytter mer av den tiden jeg har fått utdelt. Men jeg har i det minste tatt et steg i riktig retning ved å faktisk begynne å fokusere på det og gjøre tiltak.
Det er ingen dum måte å gjøre det på 🙂 Jeg har selv en lydbok tilgjengelig i ny og ne. Men har aldri hatt det som fast vane. Men det kunne jeg gjerne tenke meg å ha 🙂
Tok meg faktisk til å laste ned en app for å lære italiensk etter jeg leste dette. Nå har jeg noe å gjøre til enhver tid, så fremst jeg har tid.
Jeg leser også aksjebloggen, fortsett med dette, interessant lesning 😉
Ja, ikke dumt det der 🙂 Takk for det!