Hvor mye tid sløser du på Internett og TV?

Tenk om du fikk 2 år fri fra jobben de neste 10 årene, hva ville du gjort med denne tiden? Jobbet mot dine drømmer og mål eller brukt den til tankeløs nettsurfing?

Les også: Vil hjernen kjede seg ihjel uten nye impulser?

I ett av de første innleggene på Målbevisst, tok jeg opp hvordan få tid til alt du ikke har tid til, ved å kutte ut bare noen av de mange timene som sløses bort på internett og TV og heller bruke denne tiden på å jobbe mot et av dine mål.

Det er tydelig at budskapet ikke har nådd ut til det norske folk. For nå, 7 år etter det første innlegget har det kommet ut en ny undersøkelse for tidsbruk på ulike medier som viser følgende tall:

  • Vi ser i snitt 1 time TV hver dag
  • Vi surfer i snitt 2,5 time hver dag
  • Vi bruker nesten 1 time på nettaviser hver dag
  • Aldersgruppen 16-24 år er i snitt 4 t og 16 min på internett

Fire timer på internett, hver eneste dag! Og vi lurer på hvorfor vi ikke får tid til å jobbe for å oppnå drømmer og mål. Hvorfor ikke får tid til å ta de nødvendige stegene, gjøre den jobben det innebærer? Det er fordi vi har øynene klistret ned til en skjerm dagen lang, hvor vi blar ned i bunnløs feed av unødvendig informasjon.

Bare tenk om denne tankeløse surfingen hadde blitt byttet ut med produktiv tid. Bare tenk hvor mye du kunne oppnådd ved å bruke denne tiden på noe som faktisk gjør en forskjell i livet.

Bare tenk om du tok én eneste av disse timene og gjorde noe produktivt, dette ville i løpet av de neste 10 årene tilsvare produktiv tid:

  • 3650 timer
  • 487 arbeidsdager á 7,5 t
  • 97 arbeidsuker (37,5 t)
  • 24 arbeidsmåneder (20 dager)
  • 2 arbeidsår!

TO arbeidsår! Tenk deg det. Det tilsvarer om du skulle få fri fra jobben i 2 hele år for å jobbe KUN med dine egne prosjekter. To år med full jobbing mot dine drømmer og mål. Da snakker vi valuta for tiden! Men er du som gjennomsnittet så bruker du heller disse to arbeidsårene på å scrolle på mobilen og lete etter unyttig informasjon som ikke bidrar til noe annet enn støy.

Er du bevisst på hvordan du bruker tiden din? Sløser du mye tid bort på TV og internett som du egentlig kunne fått mye mer igjen for?


 

Fokusert skriving uten distraksjoner

Omringet av internett med sitt enorme potensial av distraksjoner kan det være vanskelig å få til fokusert skriving. Her her to verktøy som har hjulpet meg mye med å fokusere bedre på skrivingen.

Les også: Bli bedre å skrive med boken «Effektiv nettskriving»

Du har satt deg ned ved tastaturet. Kaffen er varm og du er klar for å gjøre et godt stykke skrivearbeid. Minutter senere er du inne på youtube og ser på en eller annet random video.. Hvordan havnet du her da?

Kanskje kjenner du deg igjen i hvordan du på mystisk vis havner langt inn i distraksjoner du ikke helt skjønner hvordan du kom inn i. Selv har jeg lært mye om historiske hendelser på Wikipedia på denne måten. Men det var ikke det jeg egentlig skulle gjøre. Jeg skulle skrive, produsere noe verdifullt! Ikke sløse bort tiden min.

Men det slår sjelden feil. I det øyeblikket jeg står litt fast i en setningen er veien kort for hjernen min til å rømme bort til distraksjoner. Særlig distraksjoner som kan føles som om de er produktive, men ikke er det (Som å sjekke e-posten for n-te gang).

På et tidspunkt måtte jeg bare innse at jeg ikke kunne stole på meg selv med full tilgang til internett under skriveøktene mine. For å kunne skrive mer fokusert tok jeg i bruk to verktøy som virkelig har gjort susen, Cold Turkey Writer og Forest App.

Fokusert skriving med Cold Turkey Writer

Dette programmet (Som du finner gratis her) lar deg skrive i et helt distraksjonsfritt miljø på PCen din. Det vil si, du får ikke tilgang til noe annet før du har fullført skrivemålet ditt.

Når du starter opp dette programmet velger du et skrivemål. Du får to valg. Enten velger du antall ord du skal ha skrevet eller hvor lenge du skal skrive. Når dette er valgt så kommer du inn i skriveprogrammet.

Og det er her det grufulle skjer. Programmet låser deg inne i skriveprogrammet og slipper deg ikke ut før du har fullført skrivemålet ditt. Dermed har du ikke noe annet valg enn å skrive.

Det kan virke litt klaustrofobisk først (Eller kanskje det bare var meg), men det var ihvertfall dette som skulle til for meg til å komme meg over kneiken med å komme inn i skrivemodus. Komme forbi de harde første minuttene med skriving hvor hjernen skriker etter å rømme ut i distraksjoner.

Fjern mobildistraksjon med Forest App

Da jeg først tok i bruk Cold Turkey Writer oppdaget jeg raskt at det ikke var nok. Hjernen min fant rømingsveien gjennom mobiltelefonen. Det var tydelig at også denne måtte sperres. Til dette tok jeg i bruk Forest App som lukket den siste distraksjonsrømingsveien min.

Forest App er ikke like streng som Cold Turkey Writer. Appen fungerer slik at du planter et virtuelt tre når du skal gå inn i fokusert modus. Dette treet vokser så lenge du har valgt at det skal vokse, men hvis du går ut av appen før treet er ferdig så dør det.

Tro det eller ei, men dette var nok til å vekke konkurranseinnstinktet hos meg selv til å la være å røre mobilen. Jeg vil jo ikke drepe treet. Det hjalp også at samboeren bruker appen og vi kan se hverandres trær og hvordan vi gjør det. Det e rjo pinling å ha masse døde træt, er det ikke?

I hvert fall, med disse to verktøyene fikk jeg plutselig et miljø som er tilrettelagt for fokusert skriving. Det er ingenting annet å finne på, der jeg sitter med et låst skriveprogram og en låst mobil, ingenting annet enn å skrive. Dette har vært gull for meg, så kanskje de kan fungere for deg også?

Fokusert skriving

De beste tingene i livet er ikke ting – Liv Loftesnes og Yngvar Andersen

Tar tingene over livet ditt? Ta tilbake kontrollen og få orden med boken «De beste tingene i livet er ikke ting» av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen

Les også: En minimalist i en maksimalistisk verden

De beste tingene i livet er ikke ting

De beste tingene i livet er ikke ting. De viktigste er heller ikke ting. Ting skal være til nytte eller glede. Hvis ikke er det på tide å ta farvel

Hvor mye av de tingene du har, trenger du egentlig? Hvor mange ting har du hatt i mange år, uten å bruke dem? Hvor mye tid bruker du på å vedlikehold ting, på å rydde, rote, lete og lagre? Trener du alt du har? Er det kanskje på tide å rydde litt?

De siste årene har jeg (og samboeren) sakte, men sikkert ryddet ut av huset det vi egentlig ikke trenger. Overraskende nok er det faktisk ikke så mye vi trenger i hverdagen.

Effekten av dette er en mye bedre oversikt over det vi faktisk har. Mindre leting. Mindre tid på å rydde og vedlikeholde. Det har gitt penger i kassen fra salg på Finn og det gjør oss på hva vi faktisk kjøper inn i huset. Det har rett og slett senket seg en liten ro i hjemme, hvor vi er fornøyd med det vi har og har mer tid til andre viktigere ting, for som selve tittelen på boken sier «De beste tingene i livet er ikke ting».

De beste tingene i livet er ikke ting

Liv Loftesnes og Yngvar Andersen har vært gjennom den samme prosessen vi har, og det beste er at de har skrevet en bok om hvordan de gjorde det. «De beste tingene i livet er ikke ting» er en bok propfull av inspirasjon og gode råd til hvordan du kan ta tilbake kontrollen over tingene. Så du kan få mer tid til de tingene i livet som faktisk er viktig for deg.

Kunne du kvittet deg med halvparten av tingene? Det var det Liv Loftesnes og Yngva Andersen gjorde i storopprydningen. Tar du utfordringen?

Boken kan kjøpes hos Tanum.no

 

Plogging – Plukk søppel som trening og bidra til mindre plast i naturen

Plogging er den store nye treningstrenden som gagner både deg, naturen og alle rundt deg. Plukk søppel som trening du også og bidra til mindre plast i naturen.

Det har vært mange ulike treningsfarsotter opp gjennom tidene. I år er det plogging som er den store nye treningstrenden og første gang er jeg blitt trendy (?)

Se også: Holdnorgerent.no

Plogging er rett og slett et akronym av ordene «Plukke søppel» og «Jogging». Det er en organisert treningstrend som oppstod i Sverige i 2016, men som nå sprer seg over hele verden som en farsott.

For en tid tilbake begynte jeg og samboeren og plukke søppel, når vi allikavel gikk på tur ute. Lite visste jeg da at vi gjorde noe trendy. Plutselig dukket plogging opp som begrep overalt. Vi får trening og det blir litt mindre plast i naturen.

Kanskje er det plasthvalen som har gjort plogging populært? Det var ihvertfall det økende fokuset og bevisstheten rundt plast i naturen som fikk oss til å ta steget. Når du først begynner å få øynene opp for hvor mye søppel i naturen det er, så blir du sjokkert. Derfor synes jeg det er helt fantastisk at plogging har blitt en greie.

Hvordan prioritere når du egentlig vil gjøre alt samtidig!

Foto: You X Ventures / Unsplash

Med overveldende mange prosjekter, oppgaver og ting en ønsker å gjøre og ting en ønsker å lære, kan det plutselig ende med å ikke gjøre noe i det hele tatt. Hvordan prioritere, når en egentlig vil gjøre alt?

Les også: 15 hemmeligheter som gjør de suksessfulle ultraproduktive i hverdagen

I det siste har det dukket opp mange ulike spennende ting jeg ønsker å lære og idéer til prosjekter jeg ønsker å utvikle, men med full jobb på siden og en helse som gir redusert kapasitet, så strekker verken tiden eller energien til. Så hvordan skal jeg prioritere når jeg egentlig ønsker å gjøre alt?

Dette er spørsmålet som har vært veldig oppe for meg den siste tiden, kanskje særlig med en helse som legger en stor begrensning på kapasitet, energi og «frisk» tid til å faktisk gjennomføre, og ikke minst at helsen i seg selv tvinger seg fram som en første prioritet. For å prioritere blant alle de andre aktivitetene og prosjektene, som innbefatter alt fra nettsider til aksjetrading og kompetanseheving innen min felt på jobben,  så har jeg altså begynt å spørre meg noen spørsmål for hver aktivitet:

1. Hva gir meg mest glede, både på kort og lang sikt?

Dette er det viktigste, men samtidig så altfor lett å glemme. Det ultimate målet er (og bør være) glede i livet. Så hvilke av oppgavene jeg har foran meg gir meg mest glede, enten direkte gjennom å gjøre det og få det gjort, eller indirekte ved at jeg oppnår noe som gir en større glede i livet?

2. Hvilke gir meg gir meg de største ønskede ringvirkningene?

Noen ganger finnes det store oppgaver som egentlig gir lite resultater og ringvirkninger, mens andre oppgaver kan være små men ha store ringvirkninger. Da prioriterer jeg helst de oppgavene som gir største ringvirkninger og størst resultat i forhold til arbeidet som skal til.

3. Er det noen av de som lar seg kombinere?

Ofte kan det være oppgaver som faktisk lar seg kombinere, enten med hverandre eller ved at de kan kombineres inn i hverdagen der hvor jeg ellers ikke får gjort noe produktivt. Eksempler er å ta viktige telefonsamtaler mens jeg går til eller fra jobben, eller skrive e-poster mens jeg sitter på banen på vei til jobb.

4. I hvilket omfang skal jeg drive med det?

Når jeg har bestemt meg for at det er ulike prosjekter jeg ønsker å fokusere på, så gjelder det å også bestemme meg for hvor stort omfang jeg skal gå inn i det. Selv om jeg ønsker å prioritere flere prosjekter samtidig, så er det ikke sikkert jeg ønsker å fokusere like mye på de forskjellige. Her setter jeg gjerne av faste tidsrom, timer eller i prosent på hvor stort omfang hvert prosjekt skal få i livet mitt.

5. Skal det være business eller hobby?

Dette punktet er litt det samme som i forrige punkt, men det er også et veldig avgjørende punkt på hvor seriøst og hvor prioritert et prosjekt skal være. Om det er business og noe jeg skal tjene penger på, så vil jeg selvsagt prioritere det over en helt vanlig hobby som jeg driver med for morro skyld på fritiden. Selv om det også finnes hobbyer som kan gjøres om til levebrød.

6. Kan jeg utsette det og legge det på is til en annen gang?

Noen prosjekter ønsker jeg veldig å få til, men innser at jeg rett og slett bare ikke har tid eller andre ressurser tilgjengelig akkurat nå. Da er det faktisk lov å parkere hele prosjektet, legge i skuffen og ta det opp igjen en annen gang. Alt MÅ ikke gjøres med en gang. Det kan være mye mer kraftfullt å bestemme seg for at «Dette prosjektet er kult, men det blir ikke i år!»

7. Fordele mellom ulike uker/dager

En av de tøffeste utfordringene med å sjonglere flere prosjekter samtidig er hvordan du skal prioritere i hverdagen og det å finne nok til å få fokusert lenge nok på hver oppgave. Her kan det i noen tilfeller være mulig å fordele ulike prosjekter til ulike dager. Slik at jeg f. eks kun jobber med prosjekt A på mandag/onsdag/fredag, Prosjekt B på tirsdag og torsdag og prosjekt C i helgene.

8. Eller bør jeg kanskje bare forkaste det?

Og helt til slutt.. Det er også lov til å drepe sin egen baby, ikke bokstavelig talt selvfølgelig. Men noen prosjekter bør rett og slett forkastes om de krever mer enn du har og klarer, gir mindre resultat enn arbeidet tilsier eller at du rett og slett kommer i en situasjon hvor et prosjekt uansett må ofres for at et annet bedre skal få livets rett.

Bli mye bedre å skrive blogg med boken «Effektiv nettskriving»

«Effektiv nettskriving» er gull for deg som er deltidsblogger! Finn ut hvordan leserne dine faktisk leser bloggen din, hvordan du bør skrive for å holde på leseren og hvordan bli funnet i søkemotorene

Tilfeldigvis fanget denne boken blikket mitt fra hyllen på biblioteket. Jeg dro den ut av hyllen og tok den med meg hjem. Det angrer jeg ikke på. Denne boken er gull verdt for en deltidsblogger. Jeg har fornyet lånet fire ganger nå, men vurderer om den ikke må bli fast invetar i min egen hylle.

Se også den anbefalte boken «Skriv for nettet«

Hvordan dine lesere leser bloggen din

Boken som fanget blikket mitt, skulle vise seg å åpne med nettopp dette som tema. Den tar deg gjennom forskningen på hvordan og hvor blikket hos leserne dine går gjennom tekstene dine. Her kan jeg garantere mange aha-opplevelser.

For meg var det ikke mest overraskende at leserne mine er noen skikkelig skumlesere. Og at jeg burde tilpasse tekstene mine etter dette, f. eks å dele opp i små avsnitt slik jeg gjør her.

Den største overraskelsen var for meg hvor ekstremt viktig starten er. Da mener jeg ikke bare overskriften. Men de fem første ordene i hele teksten. De viser seg å være helt avgjørende for om leseren leser videre eller hopper videre i jakten på svar.

effektivnettskriving50

Gi leserne svarene de leter etter – MED EN GANG!

Bloggen din blir ikke lest på samme måte som en bok. Den skummes gjennom av lesere som er på jakt etter et svar på det de lurer på. Tilby de gode svarene og gi dem svaret med en gang!

Nettlesere er på søken etter et svar, finner de det ikke hos deg så klikker de videre. Gi velvillig ut de gode svarene og gjør det helt i starten av teksten. Skriv de viktigste poengene først og suppler heller med underbyggende poeng nedover i teksten. Da sørger du for at det ikke bare er de veldig få som når slutten på teksten som får svaret de er ute etter.

Ikke vær redd for at leserne stikker hvis du gir dem svaret helt øverst i teksten. Tenk heller at hvis de ikke får svaret med en gang så stikker de ihvertfall. Uansett hvor i teksten leseren forsvinner fra, ja så har de fått noe verdi av teksten din.

Skriv for leserne, men også for søkemotorene

Det er ingen tvil om at det er leseren du skal skrive for, men har søkemotorene i tankene også. Det er her leseren finner deg (Eventuelt ikke finner deg)

Skriv så du blir funnet i søkemotoren. Det er ingen tvil om at søkemotorer kan være en stor leserdriver til bloggen din, men kun hvis du er å finne. Det er her alle de svar-søkende leserne starter sin reise mot svaret og det er her du konkurerer om å gi dem dette svaret.

I boken finner du mange gode tips til hvordan skrive gode tekster som treffer både leserene og som gjør at du blir funnet i søkemotorene.

Hvordan nå sparemål

Hvordan nå et ambisiøst sparemål

Foto: © Øystein Litleskare | Dreamstime

Har du satt deg et ambisiøst sparemål, men sliter med å nå det? Her er noen gode tips til hvordan å få en pangstart på sparingen og etablere gode økonomiske vaner som vil ta deg til målet!

Å ha et sparemål kan være både veldig motiverende og drepende kjedelig. Motiverende når du ser at det går framover og oppover. Drepende kjedelig og kjipt når du innser at du må prioritere bort noe for noe annet. Derfor bør du sette deg sparemål som gjør denne prioriteringen enkel. Så la oss begynne med det!

Hva er ditt ambisiøse sparemål?

Før du går i gang, sørg for å ha et mål som gir mening, er morsomt underveis og som gir deg motivasjonen du trenger for å nå det.

Les også: Hvordan sette mål som er skapt for å oppnås

Så hva er ditt sparemål? Det første du bør sjekke er om det er S-M-A-R-T, med det menes:

  • S – Spesifikt – Et konkret tall? Noe spesielt du vil ha råd til?
  • M – Målbart – Veldig lett med økonomiske mål!
  • A – Attraktivt – Denne kommer vi tilbake til nedenfor!
  • R – Realistisk – Ingenting dreper motivasjon som et mål en ikke tror på selv
  • T – Tidsfestet – Når skal du nå dette målet?

SMRT er i mine øyne bare verktøy for å nå målet. Det virkelig viktige her er A’en, det attraktive. Det er dette som svarer på HVORFOR du har sparemålet, det er dette som gir deg motivasjonen og gleden på veien og det er dette som gjør at det blir enkelt å prioritere bort noe for å prioritere det attraktive du ønsker å oppnå.

Så tenk deg nøye gjennom hva ditt sparemål skal være, hvorfor du ønsker å nå det og sjekk at målet er SMART. Når du er klar, går vi like gjerne i gang med det samme!

økonomisk mål

Hvordan nå ditt ambisiøse sparemål!

Med et ambisiøst sparemål på plass er det på tide å slå seg løs og starte den spennende veien mot målet. Her er noen tips til hvordan du kan nå ditt økonomiske mål!

Les også: 3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

1. Skriv ned sparemål og lag en graf

Lag en enkel graf som du oppdaterer gjerne 1 gang i måneden (Ikke oppdater for ofte eller ha for mange tall å følge, da blir det fort kjedelig når det er lite framgang for hver oppdatering). Følg utviklingen på for eksempel nettoformue, inntekt, kostnader og sparerate, det tallet som betyr…

Du blir ikke rik av blogg over natten

Blogging er ikke noe du blir rik over natten av. Fokus, tålmodighet og gode produktive vaner over tid er vinneroppskriften.

Les også: Den fantastiske effekten av bittesmå gode vaner over tid

Hvordan starte en blogg kan hvem som helst finne ut av, det er lett som en plett og krever ingen forkunnskaper. Å tjene penger på en blogg derimot er mer utfordrende. Den korte tiden det tar å starte en blogg, blir tatt igjen av den veldig lange tiden det tar å bygge opp en inntekstgivende blogg. Det er her klinten killes fra hveten.

Idet du har publisert ditt første innlegg, vil du nok forte merke den store konkurransen. Dine første innlegg er bare en bitteliten dråpe i havet av informasjon som publiseres samtidig. Faktisk skapes det like mye informasjon på 2 dager i dag, som absolutt all informasjon skapt gjennom hele siviliasjonen fram til 2003!

Every two days now we create as much information as we did from the dawn of civilization up until 2003. – Google CEO Eric Schmidt

Med andre ord, må du skille deg ut og ikke minst må du ha tålmodighet til å bygge opp din egen lille innsjø. De aller aller fleste som starter en blogg, gir opp lenge før de har fått fart på bloggen. Det er her du skal skille deg ut, ved å være langsiktig og holde ut til bloggen har vokst til kritisk masse.

Les også: Slik unngår du at innlegget ditt drukner i internetthavet!

Å tjene penger på bloggen er altså et langsiktig prosjekt, det er bare noen veldig få blogger som tar av på kort tid. De fleste vellykkede blogger er bygget opp sakte, men sikkert over lang tid.

3 tips for å lykkes som blogger i det lange løp

For å lykkes med å bygge opp en leserskare og tjene penger på bloggen, er det ikke bare viktig med godt, verdifullt og engasjerende innhold. Det er viktig at det er regelmessige innlegg over lengre tid for å bygge opp en trofast leserskare. Her er noen…

spare penger på blogg

7 sparetips for deg med deltidsblogg

En av de virkelig store fordelene med en deltidsblogg er at det er billig å starte og drive. Ihvertfall så lenge du ikke går bananas med unødvendige kostnader. Her er 7 tips til å holde kostnadene nede.

Les også: Startet blogg på 2 timer for under 500 kr

Det er ikke de store kostnadene for å starte eller drive en blogg. Og du trenger ikke risikere verken hus eller hjem for å starte for deg selv. Faktisk holder det gjerne med noen hundrelapper for å komme i gang.

Det kan likevel være fort gjort å falle for fristelsen med de utallige markedsføringsmulighetene og tjenestene som lover gull, grønne skoger, lesere og større inntekt. Men ofte ender det bare opp som kostnader om du ikke holder styr på de.

Det er fint mulig å investere og prøve ut ulike ting for å se om det har en positiv effekt på bloggen og inntektene dine. Men så lenge kostnadene er høyere enn det du får igjen bør du kutte det tvert. Hold deg nøktern til kostnader og fokuser heller på hvordan du kan øke inntektene uten å bruke for mye penger.

7 sparetips for deg som har startet en deltidsblogg

På Aksjebloggen skrev jeg et innlegg med 100 sparetips. Ettersom du sikkert vil starte blogg som hobby eller enkeltpersonforetak, vil du du også nyte godt av å ta et raid i økonomien din og kanskje sette opp et sparemål.

Men i tilegg til disse vil jeg gi noen andre tips for hvordan holde kostnadene nede for bloggen din slik at du kan beholde mest mulig at det du tjener på bloggen.

  1. Finn billig og bra hosting og webhotell – Det er surt å betale mer penger enn du trenger for hosting og webhotell. Finn en god og billig host så får du mest for pengene. Selv bruker og anbefaler jeg Hostgator og One.com.
  2. Bruk minimum på design i starten – I «Hvordan starte en blogg» beskriver jeg hvordan du kan finne billige alternativer i starten. Prøv ut idéen først, slår du an og lesertallet vokser så kan du investere stadig mer for å forbedre blogg og design.
  3. Organisk vekst er billigst og best – Klarer du å få bloggen til å vokse uten å bruke betalt markedsføring? Den beste veksten er den som kommer organisk, gjennom søkemotorer og lesere som deler. Dette blir også dine mest lojale og verdifulle lesere
  4. Ha sponset konkurranse – Et lite tips til en vinn-vinn-vinn situasjon er å ha en sponset konkurranse. Du betaler ingenting, an annonsør får eksponering og leserne får mulighet til å vinne en premie.
  5. Ikke la kostnadene følge inntektene – Med mindre du kan generere mer inntekter ved å investere mer i bloggen så bør du la inntektene vokse, mens kostandene står på stedet vil. Hosting og webhotell koster stort sett det samme. Prøv å holde det slik.
  6. Sjekk ut alternative affiliatenettverk – Det kan ofte lønne seg å sjekke ut flere affiliatenettverk når du skal sette opp et anbefalt produkt. Jeg opplever stadig at samme eller lignende aktør har forskjellig prosent provisjon i ulike nettverk.
  7. Sett av penger til skatt – Idet du får inn penger, sett av penger til skatt, til sparing og videre investering i bloggen (Hvis det lønner seg, ref punkt 4)
nyhetsbrevliste

Hvorfor jeg slettet en nyhetsbrevliste med 1000 e-poster

En stor e-postliste er gull verdt sies det! Likevel slettet jeg en nyhetsbrevliste på over 1000 e-poster. Her er grunnen…

På min største blogg Aksjebloggen (Som nå er solgt) drev jeg aktivt nyhetsbrev helt fra start. Den var populær og det tok ikke lang tid før jeg nådde 200, 500 og til slutt 1000 mottakere på min nyhetsbrevliste. Likevel valgte jeg å slette den.

Grunnen til at jeg startet listen var rett og slett at jeg hadde hørt at nyhetsbrevliste, ja det MÅ man ha. Det er gull verdt! Hver gang du du har nye innlegg eller kanskje noe til salgs, kan du bare sende en liten e-post ut til listen og med det sveive inn fangsten. Det er som å ha en liten fiskedam i hagen full av gullfisk du kan fange med håv!

Så hvorfor slettet jeg denne? Det ligger 4 grunner bak denne avgjørelsen:

Grunn 1 – Kjedelig å skrive og lite respons

Lets face it, jeg skrev aldri nyhetsbrevene fordi jeg ønsket å skrive dem, eller fordi jeg synes det var morro. Å skrive nyhetsbrev ble en tidkrevende må-gjøre oppgave. Et lite ork i hverdagen. Hvor gøy er det å skrive om at jeg har skrevet innlegg?

Ikke bare var det kjedelig å skrive til nyhetsbrevlisten, det var også lite respons i forhold til innsatsen jeg la ned i nyhetsbrevet. Mange så den, noen klikket, ingen svarte. En stor kontrast til reponsen i sosiale medier.

Grunn 2 – Mer gull i sosiale medier

Mens nyhetsbrevlisten krevde mye arbeid og fikk lite respons var det en helt annen historie på sosiale medier. Selv med en facebookgruppe på halve størrelsen til e-postlisten, var responsen og trafikken til nettsiden opp til 5 ganger så stor.

Her trengte jeg ikke annet enn å…

Skroll til toppen