Lurer du på hvordan naboen greier å sjonglere med ørten hundre klokker? Hva om du fikk 10 arbeidsuker på å jobbe intensivt mot målet ditt, hadde du greid det da? Du har tiden, du bare bruker den feil.
«Jeg har ikke tid», det må være en av de vanligste unskyldningene for å unngå å gjøre det som må til for å nå målet. Ihvertfall har det vært en av de vanligste for meg. Jeg føler rett og slett ikke at tiden strekker til til alt jeg har lyst å utrette, alle drømmene jeg har lyst å oppfylle og målene jeg så sårt ønsker å nå. Samtidig møter jeg supermennesker som virker å ha fått utdelt mer tid enn meg, de har tid til alt. Full jobb, studie på siden, trening, barn, ja til og med veldedig arbeid har disse supermenneskene tid til. Så hva er hemmeligheten til disse supermenneskene? Hvordan har noen mer tid enn andre uten å egentlig ha det?
«Tiden var det svære viskelæret som strøk over mitt liv» – Lars Saabye Christensen
Vil du bli lykkelig? Oppskriften er enkel: Jobb hardt, smart og effektivt, få deg en god utdannelse, få deg en god jobb med god lønn, jobb hardere, kjøp flott hus og bil, klatre i karrierestigen og oppgrader alle eiendeler du har helt du er for skrøpelig til å jobbe, da kan du endelig ligge i en sykeseng og nyte lykken du har jobbet så hardt for.
Annenhvert år har 724 mennesker blitt spurt de samme spørsmålene gjennom et helt liv, gjennom et Harvard studie som har pågått siden 1938. Hver for seg er ikke svarene så interessant, men samlet sett avslører studiet hva som virkelig gjør den store forskjellen i livet og på den opplevde livslykken, og det handler ikke overraskende om de gode relasjonene.
I 1938 satt forskere ved Harvard i gang et studie med mål om å kartlegge hvordan en utvikler seg livet, hvordan en har det og hvordan ulike aspekter påvirker hvordan en har det. 724 mennesker ble rekruttert til studiet, hvorav en gruppe Harvard studenter og en gruppe som vokste opp i en av Bostons tøffere områder.
Annenhvert år ble de spurt ut om alle deler av livet, jobb, kjærlighetslivet, venner, familie og fritid, dette i tillegg til intervju av både dem og familie, lesing av journal og hjernescanning.
Lite ante de da at dette studiet skulle fortsette i 80-år og gi svaret på et av de viktigste spørsmålene i livet – Hva er det som gjør gir et lengre og lykkeligere liv?
I dag er det litt under 60 av forsøkspersonene som lever og et samlet materiale gjennom 80 år avslører den ikke så veldig overraskende hemmeligheten:
– Lykke handler ikke om rikdom, berømmelse eller om å jobbe hardere og hardere. Den klareste meldingen vi tar med oss fra denne 80 år lange studien er følgende: Gode relasjoner er det som gjør oss lykkeligere og friskere. Ferdig snakka.
Skal du leve et langt og godt liv, så gjelder det altså å fokusere på de gode relasjonene gjennom livet. Det var ikke så viktig med mange relasjoner, det som betyr noe er å ha virkelig nære og gode relasjoner.
Selv om gode og nære relasjoner gir bedre helse, er det på ingen måte om å gjøre å ha flest mulig venner. Det er kvaliteten på relasjonene som gjelder, ikke antall.
Sliter du med å huske det du lærer deg? Her er hvordan du kan utnytte den kraftfulle «Spacing»-effekten for å huske det du lærer på en mer effektiv måte.
Å lære noe nytt kan være utfordrende i seg selv, men ingenting målt mot det å faktisk huske det du har lært over tid. Hjernen din er rett og slett ikke bygget for å ta vare på all informasjonen du forer den med. Hvis du vil huske mest mulig, bør du forme dine studievaner etter hvordan hjernen best lagrer ny informasjon – Her kommer «spacing»-effekten inn i bildet.
Når du lærer noe nytt og krevende skapes det nye fysiske koblinger i hjernen din. Disse koblingene er imidlertid svake i begynnelsen og vil, uten forsterkninger, bli raskt svakere med tiden. Dette kalles forglemmelseskurven, som sier noe om hvor fort du glemmer det du har lørt.
Work involving higher mental functions, such as analysis and syntehsis, needs to be spaced out in order to allow new neural connections to solidify. New learning drives out old learning when insufficient time intervenes – Pierce J. Howard, Ph. D, The Owners Manual for the Brain
Du må altså forsterke de initielle nye koblingene du har laget i hjernen. Dette høres mest effektivt gjennom «spacing»-effekten. Ved å repetere det du har lært etter gitte tidsintervall vil du styrke koblingene i hjernen og gjøre de stadig mer robuste og jo mer robuste, jo lenger vil kunnskapen «sitte».
I grafen nedenfor kan du se den initielle forglemmelseskurven og hvordan repetering gjennom «spacing»-effekten gjør at forglemmelseskurven blir stadig svakene.
Lær mer om hvordan du utnytter hjernen best mulig i denne anbefalte boken:
Lever du litt for lykkelig? Frykter du å samle opp litt for mange gode minner? Nedenfor finner du 5 strategier for hvordan du kan leve et mer miserabelt liv. Slik at du har mest mulig å angre og gruble på når tiden en dag innheter deg.
Kanskje følger du noen av disse strategiene til viss grad allerede. Bra for deg! Vil du ta steget enda lenger, så ta disse 5 strategiene til deg livet ut. Isoler deg og ta alt veldig seriøst og personlig. Klag, syt og angre på fortiden. Frykt framtiden og hold deg for guds skyld i komfortsonen uten mål og mening.
1. Isoler deg selv fra andre
Du er laget for å være sosial og mye av lykken i livet er relatert til dine relasjoner til andre mennesker. Derfor for å unngå dette – Isoler deg fra alle menneskene rundt deg. Bruk heller all tiden din for deg selv, mutters alene uten kontakt med andre og uten å dele opplevelser og minner med noen. Dette er en meget effektiv måte å leve et mer miserabelt liv.
2. Ta alt veldig seriøst og personlig!
Ta alt veldig seriøst og veldig personlig! Bær på nag, masse nag! Bytt uten dagboken med en nagbok. Samle opp alt du er misfornøyd med og ta deg nær av alt som blir sagt til deg. Andres meninger om deg er tross alt veldig viktig!
De rundt deg vil deg bare vondt, sørg for å komme dem i forkjøpet. Døm dem før de rekker å dømme deg. Ta alt andre sier seriøst og personlig, bortsett fra komplimenter, de er bare falske uansett. Klag på alt og alle for det du ikke kan gjøre noe med og skyld på alle andre for det du kanskje kunne gjort noe med. Klarer du dette, er du et langt steg nærmere et skikkelig miserabelt liv.
3. Fokuser på fortiden og framtiden
Det finnes tre tidsperspektiver å fokusere på, fortid, nårtid og framtid. For deg som vil bli mer miserabel er det fortiden og framtiden som gjelder. Nåtiden er tross alt bare til for å bruke på å tenke på de to andre.
Sørg for å bruke mye tid på å angre på alt du har gjort og sagt i fortiden. Her fra forrige punkt; Ta alt som har skjedd veldig seriøst og ta med deg masse nag fra fortiden. Det er viktig å tenke grundig gjennom alt det kjipe som har skjedd. Repeter disse tankene om og om igjen for maksimal effekt. Hvis du har tid til overs kan du bruke denne på å bekymre deg for framtiden. Det er tross alt MYE fælt som kan skje der framme og det er viktig at du har tenkt gjennom alle mulige negative scenarioer som kan inntreffe. Dette gjøres best rett før leggetid.
4. Fjern alle mål og retninger i livet
Vær målubevisst! Hold deg langt unna alt som har med mål, retning og mening i livet, alle disse kan nemlig ha negativ effekt på miserabiliteten i livet ditt.
All utvikling i livet ditt bør skje tilfeldig i livet ditt og helst av utenforstående faktorer, slik at du tross alt har noe å klage på senere. Hvis du likevel ønsker å ha mål, så sørg for at du setter deg vage urealistiske tidsubestemmelige mål som er vanskelig å ta handling på.
5. Hold deg i komfortsonen
La deg stoppe av frykten! Hvis du plutselig skulle få en innskytelse om å gjøre noe nytt og kanskje litt skummelt og spennende. Så stopp opp, kjenn på frykten og la være å gjøre det. Går du utenfor komfortsonen din, kan du tross alt risikere å angre på at du prøvde.
Hold deg i den trygge komfortsonen din! Her har du nemlig størst sjanse for å oppnå et miserabelt liv og samle opp mange små og store angrer til du en dag ligger på dødsleiet. Det er viktig å ha med seg så mange erfaringer av å ha latt være som mulig gjennom livet, slik at du har noe å gruble på når du blir gammel og grå.
Boken kan kjøpes hos Tanum.no
Lær mer om hvordan du kan leve et miserabelt liv med boken «How to be misrable – 40 strategies you already use».
Plogging er den store nye treningstrenden som gagner både deg, naturen og alle rundt deg. Plukk søppel som trening du også og bidra til mindre plast i naturen.
Det har vært mange ulike treningsfarsotter opp gjennom tidene. I år er det plogging som er den store nye treningstrenden og første gang er jeg blitt trendy (?)
Plogging er rett og slett et akronym av ordene «Plukke søppel» og «Jogging». Det er en organisert treningstrend som oppstod i Sverige i 2016, men som nå sprer seg over hele verden som en farsott.
For en tid tilbake begynte jeg og samboeren og plukke søppel, når vi allikavel gikk på tur ute. Lite visste jeg da at vi gjorde noe trendy. Plutselig dukket plogging opp som begrep overalt. Vi får trening og det blir litt mindre plast i naturen.
Kanskje er det plasthvalen som har gjort plogging populært? Det var ihvertfall det økende fokuset og bevisstheten rundt plast i naturen som fikk oss til å ta steget. Når du først begynner å få øynene opp for hvor mye søppel i naturen det er, så blir du sjokkert. Derfor synes jeg det er helt fantastisk at plogging har blitt en greie.
Hva skjer når jeg kjeder meg? Vil hjernen tørke inn om jeg slutter å underholde hjernen min? Er kjedsomhet farlig?
Nei, hjernen vil selvsagt ikke kjede seg ihjel uten nye impulser. Faktisk så trives den ganske godt med å kjede seg, det er nemlig da den får rom til å være kreativ og komme med nye idéer og tanker.
Men med måten jeg forholder meg til kjedsomhet så skulle man til tider nesten tro at kjedsomhet var livsfarlig. At det må unngås for enhver pris.
I det sekundet jeg innser at hjernen ikke mottar nye impulser trekker jeg mobilen lynkjapt opp av lommen som en cowboy trekker pistolen opp av hylsteret. Jeg klistrer øynene til skjermen og scroller nedover i en bunnløs vegg av nye impulser, alt for å prøve å underholde hjernen så den ikke skal kjede seg ihjel.
I det siste (og mange perioder før) har jeg gått inn for å kjede meg litt mer, eller i det minste redusere mengde informasjon jeg sender til hjernen min, jeg logget rett og slett av.
Kjedsomhet gir grobunn for gode idéer
Å logge av etter en periode med intens informasjonsforing av hjernen fører til kjedsomhet, ingen tvil. Men det gir også mye større rom for at hjernen selv kan få lov til å ta litt plass og utfolde seg. Kjedsomhet gir rett og slett gode vekstvilkår for nye idéer.
I hvert fall er det det jeg opplever i perioder hvor jeg kjeder meg mer. Først er kjedsomhet veldig kjedelig, dette er kneiken jeg må over. Litt sånn, gå på veggen, kjedelig!
Men hvis jeg lar meg selv kjede meg uten å bryte inn så skjer det noe etter en liten stund. Hjernen begynner å kvikne litt til.
Plutselig er det hjernen som produserer nye impulser, nye idéer og nye løsninger. Akkurat som et barn som begynner å leke med «hva som helst» i mangel på leker eller aktiviteter. Hjernen ønsker å leke! Jeg bare tror at jeg må underholde den hele tiden.
Mange av de beste idéene jeg har hatt har kommet når jeg har kjedet meg, når jeg lar hjernen få fritt spillerom. Gjerne kommer det en god idé i et kjedelig øyeblikk som så tenner en gnist og et driv som gjør at jeg ikke kjeder meg lenger. Et godt eksempel på dette er nettsidene som alle ble til i noen kjedelig øyeblikk, som så ble veldig morro og produktiv.
Så kanskje en bivirkning av at jeg logger av og kjeder meg litt mer kan være at jeg får flere gode idéer og kjeder meg litt mindre? Eller kanskje til og meg jeg blir brilliant?
