Uansett hva slags blogg du drifter så kan det være lurt å stille seg spørsmålet: «hva om dette skulle bli jobben min?»
Målet trenger selvfølgelig ikke å være å leve av bloggen som en fulltidsstilling. Det er det ytterst få som gjør. Kanskje du ikke engang har noen ambisjon om å tjene penger på bloggen i det hele tatt. Det er selvfølgelig også helt greit. Men hvis du har et mål om å hevde deg innen feltet du blogger i kan det være lurt å begynne å behandle bloggen din som en jobb.
Hvorfor? La oss se på noen gode grunner.
Dette gjesteinnlegget er skrevet av: Matias Willand
1. Du skifter perspektiv
En hobby er et lystbetont virke som gjøres i sitt eget bedagelige tempo. En hobbyforfatter skriver i takt med inspirasjonens bølgedaler – og en hobbyfotograf tar kameraet ned fra hyllen når det måtte passe seg. Når du tar steget videre og begynner å behandle bloggen din som en jobb får du et nytt perspektiv på arbeidet du gjør. Du føler et større ansvar, og dette ansvaret driver deg til konstant forbedring. Jeg tror det var William Faulkner som sa:
«Jeg skriver kun når inspirasjonen treffer meg – jeg sørger bare for å være inspirert hver morgen før klokken syv.»
En suksessfull blogg er intet annet enn hardt arbeid – og det er få snarveier. Samtidig er det viktig å understreke at hensikten med dette perspektivskiftet ikke er å suge all moroa ut av bloggen din. Du har startet dette prosjektet ut fra lidenskap, og denne lidenskapen er det viktig å bevare. Målet er heller at du gjennom dette nye perspektivet får muligheten til å nå de målene du drømmer om.
2. Rutiner – Du blir mer kvalitetsbevisst
I en vanlig jobb må man daglig forholde seg til rutiner, frister og kvalitetskontroll i arbeidet sitt. Gjør det samme med bloggen, så vil du i løpet av kort tid merke en vesentlig forbedring i både innhold og respons.
Eksamensdagen kan fort oppleves som en dommedag, hvor hele semestert avgjøres i løpet av noen få timer. Her er noen gode tips til hvordan du kan gjøre ditt beste på eksamensdagen.
Med et sted mellom 40-50 gjennomførte eksamener hittil i mitt liv, har jeg god kjennskap til hvor viktig det er å være godt forberedt til en eksamen. Men det er ikke alltid det hjelper å være godt forberedt, du skal faktisk prestere under selve eksamen også. Et helt semester skal gjerne avgjøres i løpet av noen få timer, da er det viktig å ha hodet på riktig plass under disse timene. Her er noen gode råd til hvordan du kan prestere best mulig under eksamen.
Sliter du med at du tidvis er lite effektiv på jobb? At du ikke kommer deg gjennom alle arbeidsoppgavene du egentlig hadde sett for deg? Jobber du uten å egentlig ha overordnet mål og mening med det du gjør? Eller lar du e-postprogrammet styre arbeidshverdagen din? Her er noen gode tips og råd til hvordan bli mer effektiv på jobb.
Det er slett ikke uvanlig å slite litt med konsentrasjonen på jobb, eller å bli overveldet av mengde oppgaver og store prosjekter at det er vanskelig å komme i gang. Heldigvis finnes det grep du kan ta for å bli mer fokusert og effektiv på jobb. Nedenfor har jeg samlet noen gode tips og råd å få hjulene i gang. Hovedpoenget her er å tenke nøye gjennom arbeidshverdagen, hva du ønsker å oppnå med den og hvordan du skal bevisst bygge opp dagen og legge til rette for en best mulig jobb.
13 gode råd for hvordan bli mer effektiv på jobben
Sett deg klare mål for dagen – Hvis du ikke vet hva du skal få gjort, så er det lett for å bli revet med i andre mindre viktige gjøremål. Prioriter blant arbeidsoppgavene dine og sett deg gjerne opp klare mål for dagen, gjerne dagen før. Slik at når du kommer på jobben om morgenen så er det klinkende klart for deg hva du skal oppnå for dagen. Les også: Hvordan sette gode mål som er skapt for å oppnås
Del opp store gjøremål i (MYE) mindre deler – Har du store prosjekter foran deg som virker litt overveldende? Finn ut hvordan du kan dele prosjektet opp i mange små deler, slik at du kan fokusere på å tygge deg gjennom bit for bit.
Kast deg i det med en gang – Når du først har delt opp prosjektet i mindre biter, så ikke nøl med å kaste deg i det med en gang. Begynn med en liten bit, hva som helst egentlig. Det viktigste i starten er ikke hva du får gjort, men at du får kommet deg i gang. Når hjulene først har begynt å trille er det mye enklere å fortsette. Hopp i det! Les også: 6 enkle tips for å komme i gang
Legg til rette for effektivitet – Hver dag før du forlater kontoret, bør du gjøre deg selv en tjeneste. Rydd og legg til rette for en effektiv jobbdag i morgen. Sørg for at du har alt du trenger lett tilgjengelig og notater og mål synlig foran deg.
Legg bort distraksjoner – Så langt det lar seg gjøre så legg bort distraksjoner, slå av internet på mobilen om du kan, lukk e-postprogrammer når du ikke bruker det, sett deg selv på «Opptatt» på jobbchatten når du skal jobbe fokusert med noe. Sitter du i kontorlandskap bør du kanskje også investere i noen gode lyddempende hodetelefoner.
Sett av fokusert tid – Blokker tiden i kalenderen og gi gjerne beskjed til andre om at du er utilgjengelig i dette tidsrommet. Å ha en periode i løpet av dagen hvor du VET at du ikke blir distrahert er gull for konsentrasjonen.
Sjekk e-post kun få ganger om dagen – Mange jobber dessverre mer eller mindre ut fra e-posten sin (Been there done that). Ikke la e-posten styre og prioritere dagen din. Det meste haster ikke å svare på, spesielt ikke mer enn målene du har satt for dagen. Lukk ned e-postprogrammet (om jobben tillater dette) og sjekk kun e-posten ved noen faste tidspunkt i løpet av dagen. Du vil kanskje raskt merke hvor distraherende e-posten egentlig har vært.
Tren, spis og sov – Ikke undervurder helsen din! Trening, godt kosthold og søvn er helt avgjørende for at du klarer å jobbe fokusert over lengre tid. Mange løser dårlig effektivitet med å jobbe lenger, mens løsningen egentlig kanskje ligger i mangel på søvn, godt næring og trening (Les også: Hjernesterk)
Tren deg på å komme i flytsonen – Noe av det mest verdifull du kan lære deg er hvordan du får deg selv inn i flytsonen. Dette er det stedet hvor du glemmer tid og sted, hvor kreativiteten flyter fritt og du er som mest effektiv. Klarer du å få deg selv inn i denne modusen om så bare en liten time, så har du vunnet arbeidsdagen. Les mer her: Flytsonen – Din indre superheltmodus
Etabler gode arbeidsrutiner – Finn ut når du er mest konsentrert, når du er trøttest, når du blir mest distrahert og når du har mest energi osv i løpet av dagen. Lag en god arbeidsrutine i løpet av dagen som tar hensyn til dette, slik at du sørger for å få gjort de fokusert oppgavene når du er mest fokusert og de litt mer enkle gjøremålene når du er mest trøtt.
Ta deg pauser! – Ikke glem å ta deg gode pauser i løpet av dagen. Det beste er om du får til å trekke litt frisk luft, kanskje gå en liten runde ute, finne et stille sted å meditere, eller hvis du har muligheten ta deg noen trening eller tøyeøvelser. Å ta seg noen ekstra minutter med en god pause kan fort spares inn igjen i mer effektivitet etterpå.
Tenke nytt om gamle oppgaver – Det er lett for å falle i fellen hvor en gjør ting som de alltid har blitt gjort. Har til og med hørt eksempler om en rekke rapporter som hele 5 personer brukte flere timer på over flere dager for å lage som ble sendt oppover, men som ikke endte ut i noen ting. Ingen åpnet dem en gang! Hvis du har oppgaver du gjør ofte eller som krever mye tid, tenk gjennom om det går an å gjøre det på en annen måte og ha gjerne en liten brainstorming med andre involverte. Plutselig dukker det opp gode idéer til hvordan gjør det på en annen måte.
Bruk tid på å lære effektive verktøy – Apropos punktet over her. Hvis du i tillegg bruker litt tid på å lære deg gode verktøy som brukes i hverdagen din (eller som ikke er tenkt på enda, men som kan bli et godt verktøy) så vil du kunne få betalt igjen i ekstrem økning i effektivitet og enklere hverdag. Hvis du f. eks sitter å jobber i excel hele dagen, men egentlig bare kan basic excel så vil du kunne øke produktiviteten din enormt ved å sette av mer tid til å lære excel bedre. Et godt eksempel på dette er hvor jeg selv hadde gjentakende oppgaver som hver tok rundt 20 minutter hver gang. Jeg brukte en halv dag på å lære meg helt enkel VBA koding i excel (Gjennom googling, prøving og feiling) og resultatet var en makro i excel som kun krevde et klikk, så var 20-minuttersoppgaven gjort på 1 sekund, hver eneste gang oppgaven dukket opp! Effektiviteten gikk i taket!
Å lære noe helt nytt kan virke overveldende før du er i gang. Men hvis du fokuser på én bit om gangen som i et puslespill, så blir det enklere og morsommere å lære.
Å se på læring som et puslespill gjør det både enklere og morsommere. Det handler ikke om å følge en stor overveldende læringsplan hvor du MÅ forstå det ene for å gå videre til det neste. Istedet handler det om naturlig læring ved å finne nye mønstre og koblinger mellom de små bitene, så vil det store bildet åpenbare seg etterhvert.
Fra skolen er vi vant med at vi må lære ting i en bestemt rekkefølge og hvis du ikke forstår det ene så vil du slite med å komme videre til det neste. Istedet har jeg med tiden fått øynene opp for hvordan man egentlig lærer best, nemlig ved å rett og slett bare lærer noe uten å følge en plan. Å lære på samme måte som jeg pusler et puslespill.
La nysgjerrigheten gripe tak i bit for bit. Se nye mønstre og nye koblinger. Øker forståelsen etterhvert som stdig mer av bildet kommer fram. Etterhvert blir det enklere og enklere å pusle neste bit.
1. En haug puslebiter – Den overveldende starten
Det ser overveldende ut! Haugen av pusblebiter du har foran deg. Hvor skal du begynne? Hvordan i alle dager skal du klare å pusle hele denne haugen uten å se hele bildet først? Akkurat som med å lære noe nytt, kan det være overveldende i starten, men det er bare en ting å gjøre. Gå i gang!
2. De første bitene – Bare start!
Bare hopp i det og begynn med noe, hva som helst egentlig. Ikke tenk på hele den store haugen. Du kan uansett bare pusle en bit om gangen. Ta for deg en bit om gangen og se etter mønstre. Plutselig ser du et mønster som du kjenner igjen fra noen andre brikker som ligger i haugen. Du plasserer dem ved siden av hverandre, men vet ikke hvordan de hører sammen eller hvilket bilde de skal danne, men det gjør heller ikke noe.
3. Rammen på puslespillet – En forståelse av omfanget
Slik fortsetter du å sammenligne brikkene, ser nye mønstre og nye koblinger. Plutselig finner du noen brikker som hører sammen. Kanskje begynner du å se konturen av rammen på bildet og dermed omfanget av puslespillet du prøver å løse. Du begynner å se konturen av hva du ikke ser av bildet.
4. Begynner å se bildet – Bygger forståelsen bit for bit
Etterhvert begynner deler av bildet å vise seg og du forstår stadig mer av hva du er i ferd med å pusle. Det blir stadig enklere å sortere bitene og sette dem sammen. Bit for bit blir bildet klarere for deg og jo mer av bildet du har på plass, jo lettere er det å pusle resten.
5. De enkle siste bitene – Mestring!
Jo flere biter du har puslet, jo mer av bildet ser du og jo lettere er det å pusle resten. Du mestrer puslespillet sakte, men sikkert. Plutselig var den overveldende haugen av usammenhengende puslebiter blitt til et helt bilde.
Å komme i gang med noe kan ofte være et utfordring i seg selv. Kanskje kan oppgaven virke stor og overveldende? Kanskje er det noe du egentlig ikke har så lyst å gjøre, men som du må på veien mot målet ditt? Eller kanskje du rett og slett bare har mange andre distraksjoner som er mer interessante. Her er ihvertfall seks enkle tips som vil hjelpe deg å komme i gang, men bare hvis du faktisk gjør det som skal til.
Sliter du med å komme i gang med en oppgave eller rapport som skal inn? Eller kanskje det er eksamenslesingen som utsettes? Skulle du egentlig ha vært på trening nå? Eller er det kansk
Sliter du med å huske det du lærer deg? Her er hvordan du kan utnytte den kraftfulle «Spacing»-effekten for å huske det du lærer på en mer effektiv måte.
Å lære noe nytt kan være utfordrende i seg selv, men ingenting målt mot det å faktisk huske det du har lært over tid. Hjernen din er rett og slett ikke bygget for å ta vare på all informasjonen du forer den med. Hvis du vil huske mest mulig, bør du forme dine studievaner etter hvordan hjernen best lagrer ny informasjon – Her kommer «spacing»-effekten inn i bildet.
Når du lærer noe nytt og krevende skapes det nye fysiske koblinger i hjernen din. Disse koblingene er imidlertid svake i begynnelsen og vil, uten forsterkninger, bli raskt svakere med tiden. Dette kalles forglemmelseskurven, som sier noe om hvor fort du glemmer det du har lørt.
Work involving higher mental functions, such as analysis and syntehsis, needs to be spaced out in order to allow new neural connections to solidify. New learning drives out old learning when insufficient time intervenes – Pierce J. Howard, Ph. D, The Owners Manual for the Brain
Du må altså forsterke de initielle nye koblingene du har laget i hjernen. Dette høres mest effektivt gjennom «spacing»-effekten. Ved å repetere det du har lært etter gitte tidsintervall vil du styrke koblingene i hjernen og gjøre de stadig mer robuste og jo mer robuste, jo lenger vil kunnskapen «sitte».
I grafen nedenfor kan du se den initielle forglemmelseskurven og hvordan repetering gjennom «spacing»-effekten gjør at forglemmelseskurven blir stadig svakene.
Lær mer om hvordan du utnytter hjernen best mulig i denne anbefalte boken:
Du har stillingsannonsen til drømmejobben din foran deg, men du vet at det sitter hundrevis av andre som også ønsker seg den jobben. CVen og søknaden du skriver blir helt avgjørende for om du blir sendt til jobbintervju eller forkastet. Så hvordan skrive en CV og jobbsøknad som skiller deg ut?
Ved at du leser dette ligger du allerede foran mange andre, vet at du aktivt går inn for å finne ut hvordan du skriver en god CV og søknad. Dette er tross alt det viktigste dokumentet du har når du søker jobb og kan potensielt bli din inngangsbillett til drømmejobben.
Under finner du 6 tips og råd til hvordan du skriver en CV og søknad som skiller deg ut. Hvis du virkelig vil skille deg ut, kan det være vel verdt å investere i hjelp fra CV eksperter til å skrive den for deg. Det kan tross alt være forskjellen på drømmejobb eller ikke drømmejobb.
Dette innlegget inneholder affiliate-lenker til CVGuru, en tilbyder av eksperter som skriver din CV og jobbsøknad for deg og øker sjansene dine for å komme til jobbintervju.
1. Skriv en unik CV for hver jobb du søker
Først og fremst, ikke skriv en generisk CV og jobbsøknad hvis du søker mange ulike type stillinger eller arbeidsplasser. Skal du treffe den som leser søknaden, så må den også være skrevet med vedkommende i tankene. Det lyser raskt gjennom om du har skrevet en søknad som du har massedistribuert til ulike mottakere. Ta deg tid til å endre på CV og jobbsøknaden til hver stilling du søker. Dette viser en større dedikasjon og et ønske om å jobbe akkurat der du søker.
2. Fokuser på det som er mest relevant for stillingen
Ref. punkt 1. Ha stillingsannonsen du søker på foran deg når du skriver CV og jobbsøknad. Hva er de egentlig ute etter? Skriv ned noen av nøkkelordene de fremhever, og bruk gjerne noen av disse nøkkelordene i din egen CV og jobbsøknad om det passer. Prøv også å lese litt mellom linjene, på det ofte litt overdådige språket i stillingsannonsen, hvilke utfordringer er det de egentlig ønsker å løse med denne stillingen? Hvordan passer din kompetanse og egenskaper inn her? Fokuser på hva de er ute etter stillingsannonsen og skriv en CV og jobbsøknad som svarer direkte på denne.
3. Trekk fram det som gjør deg unik
Sjansene er ofte store for at det er andre søkere på stillingen som gjerne har mange av de samme kvalifikasjonene som du har. Da kan det være enn annen kompetanse, erfaring eller egenskaper som kan være avgjørende for om du blir kalt inn til jobbintervju, eller de andre. Prøv å tenke litt utenfor boksen på kompetanse, erfaringer eller egenskaper akkurat du har som gjør deg unik. Har du hatt noen spesielle verv? Vært på en eller annen lærerik reise? Kan programmere på fritiden? Eller vært med i et veldig relevant prosjekt i en tidligere jobb? – Trekk det fram med hvordan dette kan være en fordel for bedriften om de ansetter deg i stillingen.
4. Gjør CVen enkel og oversiktlig
Vedkommende som leser CVen og jobbsøknaden din har gjerne også hundre andre å lese. Det sier seg selv at du ikke har mye tid å overbevise h*n at du hører til i bunken som går videre til jobbintervju. Gjør derfor CVen veldig enkelt, punktlig og oversiktlig slik at det raskt er mulig å avgjøre om du er riktig mann eller kvinne for stillingen. Er den rotete, med lange avsnitt og full av grammatiske feil så havner du nok raskt i bunnen av bunken.
5. Vær ærlig og aldri overdriv!
Vær ærlig i CVen, overdrivelser eller direkte løgn blir raskt gjennomskuet og det blir gjort bakgrunnsjekker før du kommer inn på intervju. Vær ærlig. Mangler du en spesifikk kompetanse eller erfaring som stillingsannonsen ber om, da er det bedre å utelate dette enn å late som. Blir du kalt inn på jobbintervju kan du heller adressere dette og fokusere på hvordan du har tenkt å lære det du mangler. Stillingsannonser inneholder ofte mye mer enn de faktisk trenger i håp om å finne noen med flest mulig av dem, så det er ingen fare om ikke din CV matcher 100%, det er det de færreste som gjør.
6. Få hjelp fra noen som kan det
Hvis det er drømmejobben det står om, så kan det fort være verdt å investere litt ekstra for å få hjelp av eksperter på CV og jobbsøknad. En investering som potensielt kan gi livslang avkastning. Her kan du bruke blant annet CV Guru, som skriver både CV og jobbsøknaden tilpasset for deg. De har veldig gode anmeldelser, hvorav 7 av 10 melder tilbake at de kom til jobbintervju. Du har også 100 % pengene tilbake garanti om du ikke er fornøyd med tjenesten.
Å begynne å studere kan være både spennende og til tider noe overveldende med mye nytt å sette seg inn i. Hvis du bare følger strømmen vil du fort kunne havne utpå med dårlige studievaner og stadig henge etter.
Bruk heller litt ekstra tid og fokus i starten på å reflektere litt hvordan du ønsker å tilbringe din studietid, hva du ønsker å få ut av det og hva som må til for at du skal få den beste studietiden, både faglig og sosialt.
Det er tross alt MYE enklere å etablere de gode studievanene helt i starten, enn å prøve å vri om på dårligere inngrodde uvaner halvveis ut i studiet. Her er 7 tips til hvordan du kan sørge for en pangstart og en god studietid.
Anbefalt bok for deg som vil gjøre det bedre på eksamen:
[caption id="attachment_7435" align="alignnone" width="650"] Anbefalt bok for deg som gjøre det bedre på eksamen[/caption]
1. Etabler gode studievaner helt fra start
Å gå fra videregående skole til å begynne å studere er et stort skifte. Du tar et stort steg inn i din egen selvstendighet, særlig om du også flytter ut for første gang. Dette er den perfekte tiden å etablere nye vaner helt fra start som kan gi deg mest mulig ut av studietiden. Når gamle mønstre blir brutt, blir nye skapt. Vær derfor bevisst på hvilke studievaner (og andre vaner) du skaper helt fra start. Jo lenger du venter med å etablere gode studievaner, jo vanskeligere blir det å snu skuten på rett kjøl igjen senere. Ingen grunn til å vente, kom i gang nå!
Ditt første møte med pensumet på studiet kan fort bli overveldende, så la meg si det med en gang. Det er IKKE forventet at du skal rekke å pugge eller i det hele tatt lese alt. Ved høyere studier er kunsten å trekke ut det mest essensielle og finne de mest effektive studieteknikkene som fungerer for deg. Her gjelder det å prøve ut ulike studieteknikker og studievaner for å finne den framgangsmåten som lar deg lære mest mulig effektivt.
3. Snu semesteret på hodet?
Det er mye spennende og moro som skjer i begynnelsen av studietiden, men det er også lett for å la dette gå utover studiestarten og utsette pensumet fram i tid. Helt til du i slutten av semesteret møter deg selv i døren og innser hvor mye pensum du egentlig har og hvor lite tid du har igjen. Gjør deg selv en stor tjeneste og snu semesteret på hodet. Gå rett i gang med studiene og ligg i forkant hele veien gjennom semesteret. Det krever ikke mer innsats, kanskje tvert imot. Ved å ligge litt i forkant, framfor i bakkant, så vil du oppleve å få mye mer ut av forelesninger, øvinger, prosjekter og pensumet generelt.
Apropos punkt 2 om å finne studieteknikken som passer deg. Memoteknikker er absolutt en studieteknikk som kan være verdt å prøve ut (Litt avhengig av hvilke type pensum såklart). Memoteknikker er metoder hvor du utnytter hvordan hukommelsen din fungerer best. Denne teknikken gjorde en stor forskjell for meg i min studietid.
Det er ikke enkelt, men noen ganger veldig nødvendig å drepe prosjekter. Når du har for mange baller i luften vil valget kunne handle om å ikke lykkes med noen, eller å faktisk lykkes med noen få.
Er du en av dem som stadig for nye og spennende ideer og går straks i gang med stadig nye prosjekter? Du er ikke alene, det er så enkelt å starte et nytt prosjekt når ideen er ny og fersk og iveren er på sitt høyeste.
Men så skjer det som kanskje skjer litt for ofte. Prosjektet får for lite oppmerksomhet. Du har for mange andre prosjekter på gang og selv om du har troen på dette prosjektet også så får det bare akkurat nok næring til å overleve, såvidt..
Det ligger der bak i bakhodet og gnager, på alt du burde ha gjort for å drive det framover, alt du egentlig har lyst til å gjøre i prosjektet. Det er jo tross alt en grunn til at du startet i utgangspunktet.
Hvorfor drepe et prosjekt du liker?
Så hvorfor i alle dager så skal du drepe et prosjekt du tross alt startet med stor iver, som du liker og mener har et stort potensiale?
Lets face it, å ha for mange gode ideer og prosjekter er et luksusproblem, men det er likefullt et problem. Det er et problem i den forstand at du mister en av de viktigste aspektene for å lykkes, nemlig fokus og et godt stykke arbeid over tid.
Ved å stadig skifte fokuset mellom mange ulike prosjekter vil hvert av prosjektene lide av underernæring av din oppmerksomhet. De får ikke nok næring til å vokse og det går tregt på alle bauger og kanter. Istedet for å gi livsgnisten til et fantastiske prosjekt, gir du bare en liten gnist som akkurat holder livet i mange gode og middelmådige prosjekter.
Hva om du snudde semesteret på hodet og tok «eksamenstiden» i starten istedet? Hva om du gjennomgikk hele pensumet de første ukene og repeterte alt gjennom semesteret. Hvordan ville du gjort det når den virkelige eksamenstiden inntraff på slutten av semesteret?
Dette er spørsmål jeg har lurt på i etterkant av min studietid. Av en aller annen grunn ble jeg til en superstudent med en gang eksamenstiden traff meg. Plutselig kunne jeg lære meg nesten hele pensumet i løpet av noen korte uker.
Jeg kan ikke la være å tenke i ettertid hvor mye bedre jeg hadde gjort det om klarte å gå inn i denne superheltmodusen tidlig i semesteret og heller brukt resten av semesteret til å repetere og fordype meg i de ulike temaene.
Anbefalt bok for deg som vil gjøre det bedre på eksamen:
Hvordan semesteret gikk for seg i min studietid
Før vi går inn på tankeeksperimentet ved å snu semesteret på hodet, la meg ta en rask oppsummering av hvordan semestrene faktisk gikk for seg i min studietid og hvorfor jeg endte opp å måtte være superhelt i eksamenstiden.
Som de fleste andre studenter var det tungt å løsrive seg fra en lang sommer uten å tenke fag til å komme tilbake til studiebyen og skulle begynne å konsentrere seg igjen. Det er heller ikke til å legge under en stol at det også skjer mye sosialt den første tiden. Siden semesteret akkurat har startet er det en rolig periode hvor leveringsfristene ikke har startet enda. Lenge til enda, innsatsen blir deretter. «Jeg jobber tross alt best under press, kan vente litt til».
Men tiden flyr, ukene har gått og plutselig kommer innleveringsfristene mot meg på rekke og rad. Plutselig er hendene og hodet fullt for å rekke alle disse fristene, ingen tid til å lese pensum.
Sånn går det videre gjennom semesteret, med den ene fristen etter den andre. Helt til plutselig eksamenstiden inntreffer og jeg med sjokk og vantro innser at jeg ikke har gått gått ordentlig gjennom pensum. På med brillene og brett opp ermene, her kommer superstudenten! Med et under klarer jeg å lære meg det meste av pensum i løpet av bare noen uker.
Hva om jeg snudde semesteret på hodet?
Så hva om jeg heller tok på brillene og brettet opp ermene helt i starten av semesteret? Hva om jeg startet helt semesteret som superstudent?
Hva om jeg istedet for å sove lenge og somle bort de første «slappe» ukene av semesteret og tok meg en real liksom eksamenstid? Hva om jeg klarte å gå gjennom hele pensumet i løpet av de første ukene av semesteret og kanskje til og med få gjort noen eksamens-sett og dermed ha et klart bilde av hva som forventes av meg ved slutten av semesteret?
