Personlig utvikling Arkiver - Side 4 av 16

Kunsten å ta livet av et prosjekt for å gi ekstra liv i et annet

13. juli 2018 / Blogg,Fokus,Gründer,Karriere,Karriere og utdanning,Student,Tid og organisering / Av Arne

Det er ikke enkelt, men noen ganger veldig nødvendig å drepe prosjekter. Når du har for mange baller i luften vil valget kunne handle om å ikke lykkes med noen, eller å faktisk lykkes med noen få.

Er du en av dem som stadig for nye og spennende ideer og går straks i gang med stadig nye prosjekter? Du er ikke alene, det er så enkelt å starte et nytt prosjekt når ideen er ny og fersk og iveren er på sitt høyeste.

Men så skjer det som kanskje skjer litt for ofte. Prosjektet får for lite oppmerksomhet. Du har for mange andre prosjekter på gang og selv om du har troen på dette prosjektet også så får det bare akkurat nok næring til å overleve, såvidt..

Det ligger der bak i bakhodet og gnager, på alt du burde ha gjort for å drive det framover, alt du egentlig har lyst til å gjøre i prosjektet. Det er jo tross alt en grunn til at du startet i utgangspunktet.

Hvorfor drepe et prosjekt du liker?

Så hvorfor i alle dager så skal du drepe et prosjekt du tross alt startet med stor iver, som du liker og mener har et stort potensiale?

Lets face it, å ha for mange gode ideer og prosjekter er et luksusproblem, men det er likefullt et problem. Det er et problem i den forstand at du mister en av de viktigste aspektene for å lykkes, nemlig fokus og et godt stykke arbeid over tid.

Ved å stadig skifte fokuset mellom mange ulike prosjekter vil hvert av prosjektene lide av underernæring av din oppmerksomhet. De får ikke nok næring til å vokse og det går tregt på alle bauger og kanter. Istedet for å gi livsgnisten til et fantastiske prosjekt, gir du bare en liten gnist som akkurat holder livet i mange gode og middelmådige prosjekter.

Hva om du snudde semesteret på hodet?

10. juli 2018 / Karriere og utdanning,Student,Tid og organisering / Av Arne

Hva om du snudde semesteret på hodet og tok «eksamenstiden» i starten istedet? Hva om du gjennomgikk hele pensumet de første ukene og repeterte alt gjennom semesteret. Hvordan ville du gjort det når den virkelige eksamenstiden inntraff på slutten av semesteret?

Les også: De 9 beste studietipsene ifølge forskning

Dette er spørsmål jeg har lurt på i etterkant av min studietid. Av en aller annen grunn ble jeg til en superstudent med en gang eksamenstiden traff meg. Plutselig kunne jeg lære meg nesten hele pensumet i løpet av noen korte uker.

Jeg kan ikke la være å tenke i ettertid hvor mye bedre jeg hadde gjort det om klarte å gå inn i denne superheltmodusen tidlig i semesteret og heller brukt resten av semesteret til å repetere og fordype meg i de ulike temaene.

Anbefalt bok for deg som vil gjøre det bedre på eksamen:

Hvordan semesteret gikk for seg i min studietid

Før vi går inn på tankeeksperimentet ved å snu semesteret på hodet, la meg ta en rask oppsummering av hvordan semestrene faktisk gikk for seg i min studietid og hvorfor jeg endte opp å måtte være superhelt i eksamenstiden.

Som de fleste andre studenter var det tungt å løsrive seg fra en lang sommer uten å tenke fag til å komme tilbake til studiebyen og skulle begynne å konsentrere seg igjen. Det er heller ikke til å legge under en stol at det også skjer mye sosialt den første tiden. Siden semesteret akkurat har startet er det en rolig periode hvor leveringsfristene ikke har startet enda. Lenge til enda, innsatsen blir deretter. «Jeg jobber tross alt best under press, kan vente litt til».

Men tiden flyr, ukene har gått og plutselig kommer innleveringsfristene mot meg på rekke og rad. Plutselig er hendene og hodet fullt for å rekke alle disse fristene, ingen tid til å lese pensum.

Sånn går det videre gjennom semesteret, med den ene fristen etter den andre. Helt til plutselig eksamenstiden inntreffer og jeg med sjokk og vantro innser at jeg ikke har gått gått ordentlig gjennom pensum. På med brillene og brett opp ermene, her kommer superstudenten! Med et under klarer jeg å lære meg det meste av pensum i løpet av bare noen uker.

Hva om jeg snudde semesteret på hodet?

Så hva om jeg heller tok på brillene og brettet opp ermene helt i starten av semesteret? Hva om jeg startet helt semesteret som superstudent?

Hva om jeg istedet for å sove lenge og somle bort de første «slappe» ukene av semesteret og tok meg en real liksom eksamenstid? Hva om jeg klarte å gå gjennom hele pensumet i løpet av de første ukene av semesteret og kanskje til og med få gjort noen eksamens-sett og dermed ha et klart bilde av hva som forventes av meg ved slutten av semesteret?

5 strategier for å leve et mer miserabelt liv!

21. mai 2018 / Blogg,Bøker,Fokus,Henrik,Inspirasjon,Målet og veien dit,Motivasjon,Personlig utvikling,Selvtillit og selvfølelse,Suksessvaner,Videoer / Av Arne

Lever du litt for lykkelig? Frykter du å samle opp litt for mange gode minner? Nedenfor finner du 5 strategier for hvordan du kan leve et mer miserabelt liv. Slik at du har mest mulig å angre og gruble på når tiden en dag innheter deg.

Les også: Ditt liv satt i et perspektiv

Videoen over er basert på boken «How to be misrable – 40 strategies you already use«, hvor du får mange gode strategier på hvordan du kan leve et mer miserabelt liv.

Kanskje følger du noen av disse strategiene til viss grad allerede. Bra for deg! Vil du ta steget enda lenger, så ta disse 5 strategiene til deg livet ut. Isoler deg og ta alt veldig seriøst og personlig. Klag, syt og angre på fortiden. Frykt framtiden og hold deg for guds skyld i komfortsonen uten mål og mening.

1. Isoler deg selv fra andre

Du er laget for å være sosial og mye av lykken i livet er relatert til dine relasjoner til andre mennesker. Derfor for å unngå dette – Isoler deg fra alle menneskene rundt deg. Bruk heller all tiden din for deg selv, mutters alene uten kontakt med andre og uten å dele opplevelser og minner med noen. Dette er en meget effektiv måte å leve et mer miserabelt liv.

2. Ta alt veldig seriøst og personlig!

Ta alt veldig seriøst og veldig personlig! Bær på nag, masse nag! Bytt uten dagboken med en nagbok. Samle opp alt du er misfornøyd med og ta deg nær av alt som blir sagt til deg. Andres meninger om deg er tross alt veldig viktig!

Les også: Hva om livet ikke var så seriøst som du trodde det var

De rundt deg vil deg bare vondt, sørg for å komme dem i forkjøpet. Døm dem før de rekker å dømme deg. Ta alt andre sier seriøst og personlig, bortsett fra komplimenter, de er bare falske uansett. Klag på alt og alle for det du ikke kan gjøre noe med og skyld på alle andre for det du kanskje kunne gjort noe med. Klarer du dette, er du et langt steg nærmere et skikkelig miserabelt liv.

3. Fokuser på fortiden og framtiden

Det finnes tre tidsperspektiver å fokusere på, fortid, nårtid og framtid. For deg som vil bli mer miserabel er det fortiden og framtiden som gjelder. Nåtiden er tross alt bare til for å bruke på å tenke på de to andre.

Sørg for å bruke mye tid på å angre på alt du har gjort og sagt i fortiden. Her fra forrige punkt; Ta alt som har skjedd veldig seriøst og ta med deg masse nag fra fortiden. Det er viktig å tenke grundig gjennom alt det kjipe som har skjedd. Repeter disse tankene om og om igjen for maksimal effekt. Hvis du har tid til overs kan du bruke denne på å bekymre deg for framtiden. Det er tross alt MYE fælt som kan skje der framme og det er viktig at du har tenkt gjennom alle mulige negative scenarioer som kan inntreffe. Dette gjøres best rett før leggetid.

4. Fjern alle mål og retninger i livet

Vær målubevisst! Hold deg langt unna alt som har med mål, retning og mening i livet, alle disse kan nemlig ha negativ effekt på miserabiliteten i livet ditt.

Les også: Hvordan sette deg mål som er skapt for å oppnås

All utvikling i livet ditt bør skje tilfeldig i livet ditt og helst av utenforstående faktorer, slik at du tross alt har noe å klage på senere. Hvis du likevel ønsker å ha mål, så sørg for at du setter deg vage urealistiske tidsubestemmelige mål som er vanskelig å ta handling på.

5. Hold deg i komfortsonen

La deg stoppe av frykten! Hvis du plutselig skulle få en innskytelse om å gjøre noe nytt og kanskje litt skummelt og spennende. Så stopp opp, kjenn på frykten og la være å gjøre det. Går du utenfor komfortsonen din, kan du tross alt risikere å angre på at du prøvde.

Hold deg i den trygge komfortsonen din! Her har du nemlig størst sjanse for å oppnå et miserabelt liv og samle opp mange små og store angrer til du en dag ligger på dødsleiet. Det er viktig å ha med seg så mange erfaringer av å ha latt være som mulig gjennom livet, slik at du har noe å gruble på når du blir gammel og grå.

Boken kan kjøpes hos Tanum.no

Lær mer om hvordan du kan leve et miserabelt liv med boken «How to be misrable – 40 strategies you already use».

Kjøp hos Tanum.no

Hvordan endre mange små vaner samtidig

11. mai 2018 / Blogg,Henrik,Målet og veien dit,Motivasjon,Personlig utvikling,Suksessvaner,Tid og organisering / Av Arne

Istedet for å prøve å etablere mange seperate vaner samtidig – Fokuser heller på å danne en serie av bittesmå vaner basert på én enkelt trigger.

Les også: Den fantastiske effekten av bittesmå vaner over tid

Det er vanskelig å snu en inngrodd uvane du har hatt over lang tid. Enda vanskeligere er det å snu flere uvaner samtidig. Med mindre du gjør dem om til en liten serie av handlinger som gir momentum til hverandre.

Ofte er det snakk om ubevisste handlinger, som krever at en overstyrer med bevisste handlinger i de riktige øyeblikkene (Ved en trigger). Det er dette behovet for kontinuerlig bevissthet rundt handlingene som gjør det vanskelig å endre vaner, og særlig da flere vaner over tid. Det skal bare noen få ubevisste øyeblikk i løpet av dagen for å «gå på en smell» og kanskje til og med gi opp.

Før vi går videre, la meg ta en kort repitasjon av hva en vane faktisk er fra et tidligere innlegg om hvordan endre vaner:

Veldig kort forklart består en vane av en trigger, en rutine og en belønning. Driveren for rutinen er en lyst eller trang du har. Triggeren, som ofte er et lite symbol som kanskje bare underbevisstheten din fanger opp (f. eks synet av en røykpakke eller et spesielt tidspunkt på dagen). Når triggeren er utløst vil du kjenne lysten i form av et sug som driver deg til å gjøre rutinen (Røyke?) som gir belønning som dekker lysten.

Den lille forskjellen som gjør det lettere å endre flere vaner samtidig

Så hvordan endre flere vaner samtidig? For meg har det vært en liten forskjell som har gjort det hele veldig mye enklere, nemlig å fokusere på kun én trigger om gangen og la dem etterfølge av en liten serie av nye ønskede vaner.

Istedet for å fokusere på alle de ulike triggerene som potensielt kan trigge noen av de mange vanene jeg ikke ønsker, så fokuserte jeg heller på én trigger. Nemlig morgentriggeren min.

Min morgentrigger var rett og slett vekkerklokken. Idet jeg slo av vekkerklokken på mobilen jeg rett videre til å sjekke alt mulig tull. (Se video: Slutt å sjekk mobilen som det første om morgenen). Noe som raskt førte til stadig nye distraksjoner og søken etter distraksjoner på mobilen, at jeg sløste bort tiden om morgenen og generelt følte at jeg fikk en dårlig start på dagen.

Ved å fokusere på triggeren (I dette tilfellet vekkerklokken min) og hva jeg egentlig ønsket av morgenvaner, kom jeg fram til å lage en liten serie av gode vaner som skulle trigges av vekkerklokken og gi meg en pangstart på dagen.

Dermed laget jeg en gruppe med bittesmå vaner jeg heller skulle gjøre når klokken ringte:

Den første var rett og slett bare å ta meg et glass vann. Så innmari enkelt!
Når jeg først hadde tatt et glass vann var det enkelt å være bevisst på å gå videre til neste nye vane: Å slå på distraksjonsfri modus på mobil og PC. Fortsatt veldig enkelt, bare noen tastetrykk.
Med dette unnagjort var det lett som en plett å gå videre til å gjøre en liten morgeøkt på 5-10 minutter. Det føles godt!
Etterfulgt av en liten skriveøkt på rundt 30 min. Nå går alt på skinner, og en god start på dagen er unnagjort!

Poenget her er, når du har en trigger og bytter ut første handling etter triggeren med en veldig enkelt ny handling. Så er det veldig enkelt å tilføre påfølgende handlinger og utnytte momentumet og motivasjonen av å ha klart forrige vane. Det blir nesten litt som at det er veldig enkelt å gå i gang med å trene etter at du har pakket sekken og kommet deg til treningssenteret.

Hvor mye tid sløser du på Internett og TV?

24. april 2018 / Blogg,Tid og organisering / Av Arne

Tenk om du fikk 2 år fri fra jobben de neste 10 årene, hva ville du gjort med denne tiden? Jobbet mot dine drømmer og mål eller brukt den til tankeløs nettsurfing?

Les også: Vil hjernen kjede seg ihjel uten nye impulser?

I ett av de første innleggene på Målbevisst, tok jeg opp hvordan få tid til alt du ikke har tid til, ved å kutte ut bare noen av de mange timene som sløses bort på internett og TV og heller bruke denne tiden på å jobbe mot et av dine mål.

Det er tydelig at budskapet ikke har nådd ut til det norske folk. For nå, 7 år etter det første innlegget har det kommet ut en ny undersøkelse for tidsbruk på ulike medier som viser følgende tall:

Vi ser i snitt 1 time TV hver dag
Vi surfer i snitt 2,5 time hver dag
Vi bruker nesten 1 time på nettaviser hver dag
Aldersgruppen 16-24 år er i snitt 4 t og 16 min på internett

Fire timer på internett, hver eneste dag! Og vi lurer på hvorfor vi ikke får tid til å jobbe for å oppnå drømmer og mål. Hvorfor ikke får tid til å ta de nødvendige stegene, gjøre den jobben det innebærer? Det er fordi vi har øynene klistret ned til en skjerm dagen lang, hvor vi blar ned i bunnløs feed av unødvendig informasjon.

Bare tenk om denne tankeløse surfingen hadde blitt byttet ut med produktiv tid. Bare tenk hvor mye du kunne oppnådd ved å bruke denne tiden på noe som faktisk gjør en forskjell i livet.

Bare tenk om du tok én eneste av disse timene og gjorde noe produktivt, dette ville i løpet av de neste 10 årene tilsvare produktiv tid:

3650 timer
487 arbeidsdager á 7,5 t
97 arbeidsuker (37,5 t)
24 arbeidsmåneder (20 dager)
2 arbeidsår!

TO arbeidsår! Tenk deg det. Det tilsvarer om du skulle få fri fra jobben i 2 hele år for å jobbe KUN med dine egne prosjekter. To år med full jobbing mot dine drømmer og mål. Da snakker vi valuta for tiden! Men er du som gjennomsnittet så bruker du heller disse to arbeidsårene på å scrolle på mobilen og lete etter unyttig informasjon som ikke bidrar til noe annet enn støy.

Er du bevisst på hvordan du bruker tiden din? Sløser du mye tid bort på TV og internett som du egentlig kunne fått mye mer igjen for?

De beste tingene i livet er ikke ting – Liv Loftesnes og Yngvar Andersen

7. april 2018 / Blogg,Bøker,Forbruk,Personlig økonomi,Tid og organisering / Av Arne

Tar tingene over livet ditt? Ta tilbake kontrollen og få orden med boken «De beste tingene i livet er ikke ting» av Liv Loftesnes og Yngvar Andersen

Les også: En minimalist i en maksimalistisk verden

De beste tingene i livet er ikke ting. De viktigste er heller ikke ting. Ting skal være til nytte eller glede. Hvis ikke er det på tide å ta farvel

Hvor mye av de tingene du har, trenger du egentlig? Hvor mange ting har du hatt i mange år, uten å bruke dem? Hvor mye tid bruker du på å vedlikehold ting, på å rydde, rote, lete og lagre? Trener du alt du har? Er det kanskje på tide å rydde litt?

De siste årene har jeg (og samboeren) sakte, men sikkert ryddet ut av huset det vi egentlig ikke trenger. Overraskende nok er det faktisk ikke så mye vi trenger i hverdagen.

Effekten av dette er en mye bedre oversikt over det vi faktisk har. Mindre leting. Mindre tid på å rydde og vedlikeholde. Det har gitt penger i kassen fra salg på Finn og det gjør oss på hva vi faktisk kjøper inn i huset. Det har rett og slett senket seg en liten ro i hjemme, hvor vi er fornøyd med det vi har og har mer tid til andre viktigere ting, for som selve tittelen på boken sier «De beste tingene i livet er ikke ting».

De beste tingene i livet er ikke ting

Liv Loftesnes og Yngvar Andersen har vært gjennom den samme prosessen vi har, og det beste er at de har skrevet en bok om hvordan de gjorde det. «De beste tingene i livet er ikke ting» er en bok propfull av inspirasjon og gode råd til hvordan du kan ta tilbake kontrollen over tingene. Så du kan få mer tid til de tingene i livet som faktisk er viktig for deg.

Kunne du kvittet deg med halvparten av tingene? Det var det Liv Loftesnes og Yngva Andersen gjorde i storopprydningen. Tar du utfordringen?

Boken kan kjøpes hos Tanum.no

Hvordan prioritere når du egentlig vil gjøre alt samtidig!

29. mars 2018 / Fokus,Målet og veien dit / Av Arne

Foto: You X Ventures / Unsplash

Med overveldende mange prosjekter, oppgaver og ting en ønsker å gjøre og ting en ønsker å lære, kan det plutselig ende med å ikke gjøre noe i det hele tatt. Hvordan prioritere, når en egentlig vil gjøre alt?

Les også: 15 hemmeligheter som gjør de suksessfulle ultraproduktive i hverdagen

I det siste har det dukket opp mange ulike spennende ting jeg ønsker å lære og idéer til prosjekter jeg ønsker å utvikle, men med full jobb på siden og en helse som gir redusert kapasitet, så strekker verken tiden eller energien til. Så hvordan skal jeg prioritere når jeg egentlig ønsker å gjøre alt?

Dette er spørsmålet som har vært veldig oppe for meg den siste tiden, kanskje særlig med en helse som legger en stor begrensning på kapasitet, energi og «frisk» tid til å faktisk gjennomføre, og ikke minst at helsen i seg selv tvinger seg fram som en første prioritet. For å prioritere blant alle de andre aktivitetene og prosjektene, som innbefatter alt fra nettsider til aksjetrading og kompetanseheving innen min felt på jobben, så har jeg altså begynt å spørre meg noen spørsmål for hver aktivitet:

1. Hva gir meg mest glede, både på kort og lang sikt?

Dette er det viktigste, men samtidig så altfor lett å glemme. Det ultimate målet er (og bør være) glede i livet. Så hvilke av oppgavene jeg har foran meg gir meg mest glede, enten direkte gjennom å gjøre det og få det gjort, eller indirekte ved at jeg oppnår noe som gir en større glede i livet?

2. Hvilke gir meg gir meg de største ønskede ringvirkningene?

Noen ganger finnes det store oppgaver som egentlig gir lite resultater og ringvirkninger, mens andre oppgaver kan være små men ha store ringvirkninger. Da prioriterer jeg helst de oppgavene som gir største ringvirkninger og størst resultat i forhold til arbeidet som skal til.

3. Er det noen av de som lar seg kombinere?

Ofte kan det være oppgaver som faktisk lar seg kombinere, enten med hverandre eller ved at de kan kombineres inn i hverdagen der hvor jeg ellers ikke får gjort noe produktivt. Eksempler er å ta viktige telefonsamtaler mens jeg går til eller fra jobben, eller skrive e-poster mens jeg sitter på banen på vei til jobb.

4. I hvilket omfang skal jeg drive med det?

Når jeg har bestemt meg for at det er ulike prosjekter jeg ønsker å fokusere på, så gjelder det å også bestemme meg for hvor stort omfang jeg skal gå inn i det. Selv om jeg ønsker å prioritere flere prosjekter samtidig, så er det ikke sikkert jeg ønsker å fokusere like mye på de forskjellige. Her setter jeg gjerne av faste tidsrom, timer eller i prosent på hvor stort omfang hvert prosjekt skal få i livet mitt.

5. Skal det være business eller hobby?

Dette punktet er litt det samme som i forrige punkt, men det er også et veldig avgjørende punkt på hvor seriøst og hvor prioritert et prosjekt skal være. Om det er business og noe jeg skal tjene penger på, så vil jeg selvsagt prioritere det over en helt vanlig hobby som jeg driver med for morro skyld på fritiden. Selv om det også finnes hobbyer som kan gjøres om til levebrød.

6. Kan jeg utsette det og legge det på is til en annen gang?

Noen prosjekter ønsker jeg veldig å få til, men innser at jeg rett og slett bare ikke har tid eller andre ressurser tilgjengelig akkurat nå. Da er det faktisk lov å parkere hele prosjektet, legge i skuffen og ta det opp igjen en annen gang. Alt MÅ ikke gjøres med en gang. Det kan være mye mer kraftfullt å bestemme seg for at «Dette prosjektet er kult, men det blir ikke i år!»

7. Fordele mellom ulike uker/dager

En av de tøffeste utfordringene med å sjonglere flere prosjekter samtidig er hvordan du skal prioritere i hverdagen og det å finne nok til å få fokusert lenge nok på hver oppgave. Her kan det i noen tilfeller være mulig å fordele ulike prosjekter til ulike dager. Slik at jeg f. eks kun jobber med prosjekt A på mandag/onsdag/fredag, Prosjekt B på tirsdag og torsdag og prosjekt C i helgene.

8. Eller bør jeg kanskje bare forkaste det?

Og helt til slutt.. Det er også lov til å drepe sin egen baby, ikke bokstavelig talt selvfølgelig. Men noen prosjekter bør rett og slett forkastes om de krever mer enn du har og klarer, gir mindre resultat enn arbeidet tilsier eller at du rett og slett kommer i en situasjon hvor et prosjekt uansett må ofres for at et annet bedre skal få livets rett.

Hvordan nå et ambisiøst sparemål

4. mars 2018 / Forbruk,Målet og veien dit,Personlig økonomi,Personlig utvikling,Sparing og investering,Suksessvaner / Av Arne

Har du satt deg et ambisiøst sparemål, men sliter med å nå det? Her er noen gode tips til hvordan å få en pangstart på sparingen og etablere gode økonomiske vaner som vil ta deg til målet!

Å ha et sparemål kan være både veldig motiverende og drepende kjedelig. Motiverende når du ser at det går framover og oppover. Drepende kjedelig og kjipt når du innser at du må prioritere bort noe for noe annet. Derfor bør du sette deg sparemål som gjør denne prioriteringen enkel. Så la oss begynne med det!

Hva er ditt ambisiøse sparemål?

Før du går i gang, sørg for å ha et mål som gir mening, er morsomt underveis og som gir deg motivasjonen du trenger for å nå det.

Les også: Hvordan sette mål som er skapt for å oppnås

Så hva er ditt sparemål? Det første du bør sjekke er om det er S-M-A-R-T, med det menes:

S – Spesifikt – Et konkret tall? Noe spesielt du vil ha råd til?
M – Målbart – Veldig lett med økonomiske mål!
A – Attraktivt – Denne kommer vi tilbake til nedenfor!
R – Realistisk – Ingenting dreper motivasjon som et mål en ikke tror på selv
T – Tidsfestet – Når skal du nå dette målet?

SMRT er i mine øyne bare verktøy for å nå målet. Det virkelig viktige her er A’en, det attraktive. Det er dette som svarer på HVORFOR du har sparemålet, det er dette som gir deg motivasjonen og gleden på veien og det er dette som gjør at det blir enkelt å prioritere bort noe for å prioritere det attraktive du ønsker å oppnå.

Så tenk deg nøye gjennom hva ditt sparemål skal være, hvorfor du ønsker å nå det og sjekk at målet er SMART. Når du er klar, går vi like gjerne i gang med det samme!

Hvordan nå ditt ambisiøse sparemål!

Med et ambisiøst sparemål på plass er det på tide å slå seg løs og starte den spennende veien mot målet. Her er noen tips til hvordan du kan nå ditt økonomiske mål!

Les også: 3 sunne økonomiske grunnprinsipper å leve etter

1. Skriv ned sparemål og lag en graf

Lag en enkel graf som du oppdaterer gjerne 1 gang i måneden (Ikke oppdater for ofte eller ha for mange tall å følge, da blir det fort kjedelig når det er lite framgang for hver oppdatering). Følg utviklingen på for eksempel nettoformue, inntekt, kostnader og sparerate, det tallet som betyr…

Effektiv e-post strategi for en tom innboks og produktiv hverdag

1. desember 2017 / Blogg,Fokus,Suksessvaner,Tid og organisering / Av Arne

En tom innboks er verdens beste følelse og gjør det enkelt å behandle nye e-poster effektivt. Her er min e-post strategi for en mer produktiv hverdag

Les også: 15 hemmeligheter som gjør de suksessfulle ultraproduktive

Det kan hende det bare er meg, men jeg får litt fnatt når jeg ser andre som har over 1000 uleste meldinger i innboksen. Selv har jeg stort sett noen håndfulle (alle leste) e-poster liggende i innboksen og alle er stort sett flagget for oppfølging. Dette er måten jeg holder en tom innboks:

Tom innboks – Slik gjør jeg det:

1. Sjekker e-post noen få ganger

Jobben krever at jeg er tilgjengelig på e-post, men dette betyr ikke at jeg må være tilgjengelig kontinuerlig. Innboksen kan fort bli en distraksjon i hverdagen hvis hver e-post skal ta fokuset mitt fra det jeg egentlig gjør. Jeg prøver derfor å sjekke e-posten bare noen få ganger for dagen (Som i punkt 7 her). Dette kan være f. eks klokken 9-12-15.

2. Behandler e-posten umiddelbart

Når jeg sjekker e-post går jeg rett og slett på et lite raid hvor jeg optimalt sett kun trenger å se en e-post én gang (Som i punkt 13 her). E-posten behandles umiddelbart gjennom punktene 3-7. Erfaringsmessig går det mye mindre tid å ta slike raid med e-posten noen få ganger dagen, enn å ta e-post for e-post idet de kommer inn i innboksen. Målet med hvert raid er en tom innboks.

3. Sletter de e-poster uten mål og mening

Jeg får mye e-poster hvor jeg ikke skal gjøre eller svare noe og der hvor e-posten i seg selv ikke inneholder informasjon jeg trenger å beholde. Dette kan f. eks være korte enkle e-poster som gir meg informasjon som jeg kun trenger én gang. Info om et flyttet møte eller annen info med kort levetid. De slettes, umiddelbart etter jeg har lest.

4. Arkiverer informerende e-poster

E-poster som derimot inneholder informasjon jeg kan trenge i framtiden, men som jeg ikke skal gjøre noe med går rett inn i arkiv. Her er det lurt å bygge opp et godt strukturert e-postarkiv så du finner igjen det du trenger senere.

5. Kan det løses på under 5 minutter?

Noen e-poster krever ikke annet enn et lite svar, videresending eller at jeg fikser en liten ting. Hvis dette kan gjøres på noen få minutter så…

15 hemmeligheter som gjør de suksessfulle ultraproduktive i hverdagen

24. november 2017 / Blogg,Bøker,Fokus,Gründer,Karriere,Karriere og utdanning,Målet og veien dit,Motivasjon,Personlig utvikling,Student,Suksessvaner / Av Arne

Kevin Kruse intervjuet over 200 såkalte ultraproduktive suksessfulle mennesker. Blant disse var det 13 Olypiske utøvere, 20 A-studenter og over 200 vellykkede entreprenører. Han spurte dem alle et enkelt spørsmål «Hva er din største hemmelighet for produktivitet».

Det var mange av svarene som gikk igjen og disse har resultert i listen under med 15 ting suksessfulle mennesker gjør. Dette ble også til boken «15 Secrets Successful People Know about Time Management» (Affiliatelenke til Tanum.no)

1. De fokuserer på minutter, ikke timer

De fleste forholder seg til en timeplan, de ultraproduktive derimot forholder seg til en minuttplan. Hvert av de 1440 minuttene teller. Selv mener jeg denne kanskje er «en smule» ekstrem. Jeg vil heller ha friheten og fleksibiliteten enn å være låst til en minuttplan. Det har jeg tross alt prøvd før.

2. De fokuserer kun på 1 ting om gangen

De ultrproduktive var også veldig klar på hva deres viktigste oppgave den dagen var, og brukte gjerne to timer om morgenen utelukkende på denne oppgaven uten distraksjoner.

Å fokusere på én ting gjør det også lettere å falle inn i flytsonen – din indre superheltmodus.

Invest the first part of your day working on your number one priority that will help build your business. – Tom Ziglar

3. De bruker ikke to-do lister

Istedet for å samle opp overveldende to-do lister med hauger av gjøremål så bruker de kalenderen sin aktivt og setter av spesifikk tid på når noe skal utføres. Ifølge undersøkelser vil i snitt hele 41% av gjøremål to-do lister aldri bli utført, istedet…