Foto: © Julien Tromeur | Dreamstime
Er du en av dem som hadde som nyttårsforsetter eller har hatt et mål om å slutte å røyke eller snuse? Eller skulle du kanskje begynne å trene fast? Da er dette innlegget for deg. Det er også for alle andre som prøver å kutte ut gamle inngrodde uvaner, om det så skulle være hverdagsgodteriet, overdreven sofasliting eller noe helt helt annet.
Les også: Hvordan vende vonde vaner
Jeg tror neppe jeg er alene i båten min når det kommer til denne store utfordringen det er å endre på vaner. Faktisk vil jeg tørre å hevde at båten er rimelig full på denne tiden av året. Motivert i gjerningsøyeblikket blir gjerne store mål satt, mål om å kutte ut vaner, mål om å få inn bedre vaner, mål om en ny start på en ny livsstil. I det øyeblikket, hvor både motivasjonen og fornuften spiller på lag, ja da er det hele så vannvittig enkelt. Det er jo bare å begynne å trene, det er jo bare å slutte å røyke, det er jo bare så himla enkelt, helt til den indre kampen begynner.
En kamp mellom to hjernedeler
Å forandre en vane er egentlig ganske enkelt, ihvertfall helt til følelsene dine stiller mannsterke opp på motstanderlaget. Dette er den kampen som foregår oppi hodet ditt, en kamp hvor fornuften skriker ut «Just do it», mens resten av kroppen stritter imot. Kampen hvor alarmklokken taper mot den varme dynen, treningsstudio mot den myke sofaen og en bedre helse mot bare én røyk til. Dette er kampen som avgjør om du vil lykkes eller ikke. En kamp du ikke vil vinne med mindre du har en skikkelig vinnerstrategi.
For å kunne lage deg en vinnerstrategi som sørger for at du vil lykkes med dine mål om endre vaner, så må du forstå hvordan hjernen er bygget opp, for det er nemlig her det store hinderet ligger. For å forenkle en del (for ja hjernen vår er ganske så komplisert) så er den fornuftige deg i den yngste delen av hjernen din så fint kalt «Cerebral Cortex» som kun er 2-2,5 millioner år. Det er her du blant annet tenker dine logiske rasjonelle tanker, kommuniserer, planlegger og visualiserer. Det er her du får idéen din om at du kan endre en vane ved å ta en spesifikk handling. Her er det lite som stritter imot.
På det andre laget finner du det «limbiske system» som er rundt 50 millioner år. Dette er senteret for dine følelser. Denne delen av hjernen er alt annet enn logisk, her er det følelsene som styrer. Denne hjernedelen deler vi med f. eks katter, hunder og elefanter (ca 98 % likheter). Her ligger også langstidshukommelsen din, noe som kan forklare hvorfor mange av følelsesmønstrene dine stammer fra tidligere opplevelser (typisk barndommen) og hvorfor du husker best fra de mer følelsesladde øyeblikkene. Og ikke minst hvorfor gamle inngrodde vaner er så vanskelige å vende. Dette er nemlig en tøff motstander.
«The emotional brain responds to an event more quickly than the thinking brain.»
– Daniel Goleman
Hvordan vinne den indre kampen
Så hvordan vinner du en slik indre kamp? Hvordan beseirer du dine indre sabotører av følelser? Vel, det første er at du bør bli bevisst på hvilke del av hjernen som styrer deg i øyeblikket. Er det følelser (og «behov») eller er det fornuft og rasjonell tankegang? Vanligvis er dette noe som skjer så fort og gjerne i underbevisstheten din at du ikke er helt klar over det selv. Når du derimot begynner å trene deg opp på å skille disse to, så vil du også kunne gi deg selv et valg om hvem som skal styre. Deg, eller følelsene dine.
Et annen moment som er viktig for å lykkes med å endre vaner er å annerkjenne de følelsene og behovene du faktisk har. Følelsene og behovene blir gjerne fortrengt og ignorert for å gjøre plass til nye bedre vaner, men de forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn. Selv etter lange gode perioder kan du plutselig «sprekke» når følelsene og behovene koker over. Bare ved å kjenne etter på disse følelsene, anerkjenne at de er der og forklare for fornuften din hvorfor de er der så vil de allerede miste mye av sin kraft. Hvis du i tilegg kan møte disse følelsene eller behovene på andre måter har du plutselig bedret sjansene for å lykkes betydelig. Dette er grunnen til at det ofte er enklere å bytte ut en vane med en annen, enn å kutte ut en vane helt. Den nye vanen erstatter det gamle følelsesmønsteret.
Helt til slutt og kanskje den beste vinnerstrategien er rett og slett å vinne følelsene over på ditt eget lag! Har du både følelser og fornuften på ditt lag så vil du fort kunne oppleve en enorm motivasjon for å nå målet ditt, kanskje var det denne du kjente på da målet ble skapt? Selv kjenner jeg ofte denne følelsen litt som en lykkerus hvor jeg er overbevist med hele kroppen at jeg vil greie det! Dette er en tilstand som er som skapt for å lykkes! Så hvordan kommer du i en slik tilstand? En god metode er å bygge opp gode, nei vent, fantastiske følelser assosiert med det du vil oppnå. La disse følelsene flyte rundt i kroppen og la dem vokse seg større enn de følelsene du skal kjempe mot. Hvis du f. eks egentlig hadde tenkt å trene, men føler at sofaen er mer komfortabel denne kvelden også. Så kjenn etter på følelsen av hvordan det vil være å stå i dusjen etter treningsøkten. Kjenn på den gode samvittigheten, den deilige følelsen av at du tok handling, den gode følelsen av at du har brukt kroppen og ikke minst den varme behagelige dusjen! Greier du å virkelig kjenne på dette så blir plutselig den sofakvelden og den komfortable følelsen stusselig i forhold.
«Winners make a habit of manufacturing their own positive expectations in advance of the event.» – Brian Tracy
Viktige poenger dette.
Her er et par av mine egne «triks» for å klare å opprettholde gode vaner:
* Jeg prøver alltid å ha det veldig klart for meg HVORFOR jeg ønsker å etablere en vane. Jo flere gode grunner man har for å gjøre noe og jo sterkere følelsesmessig disse grunnene er, desto enklere er det å få det til i praksis.
* Det kan være greit å tvinge seg selv en periode når man skal etablere en god vane. Hvis man for eksempel har bestemt seg for at man skal begynne å trene tre ganger i uka, kan man begynne med å bestemme seg for at man i fem uker SKAL trene tre ganger per uke. En såpass kort tidshorisont er som regel overkommelig, og de fleste vil klare å gjennomføre det selv om de ikke nødvendigvis liker det så godt. Når de fem ukene er over, er det mulig at man allerede begynner å se de positive effektene av treningen, og dermed har lettere for å etablere rutinen som en fast vane.
To absolutt gode poenger å ta med seg her ja 🙂
Det du nevner med tvang, ser jeg på som nettopp denne kampen mellom den fornuftige delen av hjernen og de følelsesprogrammerte delen av hjernen hvor vanene nettopp ligger. Har absolutt merket meg det du sier at det hjelper å korte ned tidsperspektivet og bryte ned oppgaven til mer håndterlige biter. Både det å «tvinge» seg selv i kortere perioder, men også det å sette opp bitte små enkle handlinger som jeg så kan bygge videre på senere. Selv har jeg merket meg at den siste har gitt best resultater hittil.