Du går rundt å drømmer om noe du vil ha i livet ditt, noe du vil gjøre eller oppleve, en livsstil du ønsker deg. Kanskje setter du deg til og med et mål om å oppnå drømmen, men da er spørsmålet: Hvor mye vil du det egentlig og hva er du villig til å ofre for å oppnå det?
I’m here to tell you, number one, that most of you say you want to be successful, but you don’t want it bad. You just kinda want it. You don’t want it as much as you want to party.
Se også: Motiverende video – Dear Hard Work
Å nå et mål eller å oppnå en ønsket forandring i livet vil i de aller fleste tilfeller kreve at du ofrer noe. Hadde ikke dette vært tilfelle hadde du nok allerede vært på målstreken. Kanskje må du ofre komfort og følelsen av trygghet for å gjøre noe du aldri før har gjort, kanskje må du ofre fastfood og lange tv-kvelder for å komme i form, kanskje må du ofre dyre vaner for å nå et økonomisk mål, eller kanskje er det festing og bykvelder som må vike for at du til slutt skal kunne komme i ditt mål.
Hvis du spør deg selv hvorvidt du er villig til å ofre noe for å nå målet ditt og i hvor stor grad, så vil dette kunne gi deg en indikasjon på hvor mye du faktisk ønsker å oppnå dette målet. Kanskje bør målet omformuleres? For hvis du opplever ofrene som veldig store, så kan det kanskje bety at du ikke ønsker målet ditt mer enn du ønsker å gi opp det som er nødvendig for å nå det.
Det som er det magiske med å være bevisst på dette, er at du plutselig vil oppdage at det du før trodde skulle bli et vanskelig offer i virkeligheten viste seg å ikke føles som et offer i det hele tatt. Det kan f. eks føles tungt å skulle ofre en god og avslappende filmkveld for en treningsøkt. Men etter økten, oppdager du plutselig at den gode samvittigheten og følelsen av å være noen steg nærmere målet kjører over alt som før føltes som et offer.
I mine øyne henger disse ofrene også tett sammen med alle de unskyldninger vi har i hverdagen for å unngå å jobbe mot målene våre. Unskydlninger som vi bruker for å beskytte oss selv mot den skumle verdenen utenfor komfortsonen og som brukes for å slippe å måtte ofre noe. Hvis du vet hva du vil, så vet du sannsynligvis også hva du bør gjøre for å oppnå det. Det er her unskyldningene stopper deg, og det er her du bør stoppe unskyldningene dine og sette i gang! Du vet hva du har å gjøre, du vet hva du må ofre, så hva venter du på?
If you really want to do something, you’ll find a way. If you don’t, you’ll find an excuse. – Jim Rohn
Bra innlegg og viktig tema. Kjenner meg veldig igjen og kan lett kategorisere meg selv som en som bare «kinda want it» og går inn for det halvveis. Jeg kunne gjort SÅ mye mer for å nådd målene mine på rekordfart. Men det er mye frykt og mye komfortpushing jeg må bryte gjennom. Og jeg må gi slipp på masse av sikkerheten jeg har, for eksempel det å ha en jobb som gir en sikker inntekt.
Tingen er at jeg ofte vil flere ting på en gang, og da blir ofte fokuset spredt over flere linjer og aldri 100 %. Jeg kan ha perioder der jeg fokuserer masse på musikk og på å få tatt steg framover på den fronten, mens andre perioder kan jeg fokusere på dating og sosialt liv. Å kombinere de to blir ofte vanskelig. Så utfordringen min blir da å finne ut hva jeg vil mest. Men jeg heller mer og mer mot at musikk er noe jeg er nødt til å drive med, fordi det er det eneste som frister, så da MÅ jeg jo gå den veien, ikke sant? Alt som stopper meg er frykt. Det er det eneste. Spesielt tanken om at jeg er nødt til å ha en jobb ved siden av ødelegger litt for meg.
Så det er vel bare å finne seg et sett med baller og satse? Skummelt; ja. Men sannsynligvis veldig givende.
Bra innlegg. På sikt kan man i stor grad «have it all», men det er opplagt ikke mulig å oppnå alle mål på en gang.
Forresten flott sitat av Jim Rohn. Den mannen visste å formulere seg. 🙂