Foto: © Dreamstime
Stadig oftere dukker dette spørsmålet opp hos meg selv – Hva om livet ikke var så seriøst som jeg trodde det var?
Livet er seriøst og veldig veldig viktig og du må jobbe hardt for å oppnå det du vil og for å sikre deg et trygt og godt liv! Så viktig at du bør bruke det meste av tiden og energien din på det.
Det er dette jeg har gått rundt å trodd på i så mange år. Men det har ikke alltid vært slik. Mine første år her i livet var preget av lek og latter. Det handlet kun om øyeblikket. Livet var rett og slett øyeblikket.
Men etterhvert begynte jeg å ape etter de voksne og lære at livet, ja livet det er skikkelig seriøse saker. Jeg lærte at jeg hadde en lang og viktig jobb foran meg med å gjøre det bra på skolen for å kunne sikre meg en god utdannelse, så jeg kunne sikre meg en god jobb så jeg kunne sikre meg et godt liv og betale ned på et stort boliglån til jeg blir pensjonist. Men etter det kan jeg legge beina på bordet og leve i øyeblikket, i visshet om at jeg rundet livet med en god poengsum, forutsatt at jeg ikke dør før boliglånet er nedbetalt.
I dette livet, dette spillet, har jeg vel kommet til rundt level 3 og det med god poengsum hittil. Jeg sitter her på kontoret i denne gode jobben som jeg har jobbet så hardt for i så mange år for å få. Men jeg kan ikke hjelpe for å tenke over ironien med at jeg egentlig allerede hadde det veldig godt før jeg startet denne reisen.
Og joda, du kan jo argumentere med at jeg hadde det godt fordi jeg ikke hadde noe ansvar for meg selv og var ivaretatt økonomisk. Men dette handler ikke om økonomi. Det handler om livet, om det spillet vi tok så altfor seriøst at vi glemte det som egentlig var viktig underveis.
For lek og latter er fortsatt lov og det å leve i øyeblikket er fortsatt best, selvom vi distraherer oss med den overtenkte viktigheten av livet. Selvom vi tror at vi ikke har tid til å leve fordi vi er så opptatt med å jobbe for å få et godt liv.
Det er for meg ikke snakk om å droppe ut av skolen, si opp jobben eller gå bananas på andre vis. Men det er snakk om å innse at det ikke er verdt å ta livet så seriøst at du egentlig ikke lever lenger. Det er ikke verdt å spille kunne for å komme til neste level om du ikke har det gøy med å spille.
Når du var barn, spilte du bare fordi det var gøy! Helt til noen voksne kom for å lære deg hvor viktig det er at du får høy poengsum og stadig når neste level for å runde spillet! Da blir spillet plutselig en jobb, noe du må strebe etter og stresse over.
Bare spill for svarte svingende! Uansett hvilket level du er på, uansett hvilken «poengsum» du har, spill fordi det er gøy! For livet er for pokker ikke så seriøst!
Det er veldig bra sagt det der, selvom det høres litt selvfølgelig ut. Særlig tror jeg, og jeg merker det selv at det er en utfordring, at vi må passe oss for å ikke tre dette nedover ørene på ungene. Jeg sier det selv når de skal gjøre lekser, selvom jeg i utg pkt er mye mer interessert i at de skal leke, men som du sier, vi er bare med på det og å bygge oppunder det.