Du skal dø. Likevel, venter du kanskje helt du selv eller noe rundt deg ligger døden nær. Først da begynner du å tenke over det, hvor lite visse ting egentlig betyr. Og hvor dyrebar tiden og øyeblikkene egentlig er. Hvor lite huset egentlig er verdt, i forhold til all tiden og arbeidet du bruker på å kjøpe det.
Les også: Ditt liv satt i et perspektiv
Du skal dø, det skal vi alle, men tenker du over det i hverdagen, når du gjør de små ubetydelige tingene? Når du suller bort tiden foran TV-en og distraherer deg fra øyeblikket?
Du skal dø, kanskje ikke i morgen, men også kanskje i morgen. Du vet ikke når det inntreffer.
DU trenger ikke å gå rundt å tenke på hva du ville gjort om denne dagen var den siste. Det ville vært høyst upraktisk å leve hver dag som om det var den siste, for kom igjen, hvis det virkelig var den siste ville du antaglig gådt rundt og sagt farvel til alle kjente og kjære og kanskje blåst bort alle pengene, det er begrenset hvor mange dager du kan drive på slik.
Nei, det eneste som egentlig betyr noe er å innse at hvert øyeblikk er det eneste du har. At det er i øyeblikket du lever, og at du er tilstede i disse øyeblikkene og gjør det du faktisk ønsker å gjøre.
Les også: 10 største angrer på dødsleiet
Frykt ikke døden, den er ikke farlig. Frykt heller å ikke leve. Å gå gjennom livet å distrahere deg fra øyeblikkene med anger over fortiden og bekymringer over framtiden. Akkurat her i dette øyeblikk finnes ikke anger, finnes ikke bekymringer, det er bare her og nå, og du vet aldri hvor mange flere her og nå du vil få.