Lurer du på hvordan naboen greier å sjonglere med ørten hundre klokker? Hva om du fikk 10 arbeidsuker på å jobbe intensivt mot målet ditt, hadde du greid det da? Du har tiden, du bare bruker den feil.
«Jeg har ikke tid», det må være en av de vanligste unnskyldningene for å unngå å gjøre det som må til for å nå målet. Ihvertfall har det vært en av de vanligste for meg. Jeg føler rett og slett ikke at tiden strekker til til alt jeg har lyst å utrette, alle drømmene jeg har lyst å oppfylle og målene jeg så sårt ønsker å nå. Samtidig møter jeg supermennesker som virker å ha fått utdelt mer tid enn meg, de har tid til alt. Full jobb, studie på siden, trening, barn, ja til og med veldedig arbeid har disse supermenneskene tid til. Så hva er hemmeligheten til disse supermenneskene? Hvordan har noen mer tid enn andre uten å egentlig ha det?
«Tiden var det svære viskelæret som strøk over mitt liv»
– Lars Saabye Christensen
Vel, problemet er jo ikke tiden. Disse supermenneskene har jo fått utdelt nøyaktig den samme tiden som deg og meg. 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, 12 måneder i året og det foregår ingen tidstyveri bak din rygg. De rett og slett bare bruker tiden annerledes enn deg, de bruker tiden som et verktøy til å nå sine mål. Det kan være det er helt ubevisst, at deres autopilot rett og slett bare er koblet på denne måten, men de gjør det og det er det som gjør dem til supermennesker. Og det er det som er dagens stikkord «Autopilot». For når du legger deg om kvelden hvor mye husker du egentlig av hva du har gjort i løpet av dagen? Da mener jeg deltajene. Kanskje oppsumerer du det slik: Var på jobb, kom hjem og spiste, surfet litt på dataen og så på en film. Du går på autopilot, du gjør ting uten å tenke og tiden flyr i fra deg.
Slik får du 10 ekstra uker i året
Så, hva om du fikk fri fra arbeidsgiveren din eller fra studiet ditt i 10 fulle uker, altså i over 3 måneder, for å bruke arbeidsdagen til å oppnå et mål du har lyst å oppnå? Hadde det vært nok tid? Hadde du greid å nå målet ditt eller i det minste kommet deg på god vei? Hvis du svarer ja her, så har jeg en veldig god nyhet til deg. Du skal nemlig få 10 uker fri dedikert til deg og ditt mål. Dedikert til akkurat det du har lyst til. Takker du ja? Betingelsen er at du jobber intensivt og effektivt for ditt mål! Er du nyskjerrig nå? Vel, det er egentlig veldig enkelt, du trenger bare å kutte ut 1 time hver dag på tidstyverier som TV, Internett eller annet og heller bruke denne timen effektivt på å nå ditt mål. Gjør du dette, vil du ha jobbet hele 50 arbeidsdager (7,5 timers dager) med DITT mål i løpet av 1 år. Verre er det faktisk ikke
«Vi må bruke tiden som et redskap, ikke en sofa»
– John F. Kennedy
Hvis du fortsatt ikke er overbevist, så la meg ta utgangspunkt i at du er en gjennomsnittlig nordmann. I så fall ser du på TV i 2 timer og 37 minutter og surfer på internett i 1 time og 26 minutter(2011: Kilde: SSB), hver eneste dag i snitt. Dette er til sammen nesten 4 timer, hver eneste dag! Det tilsvarer 194 arbeidsdager (7,5 timer), eller 39 arbeidsuker (a 5 dager), eller nesten 10 måneder med arbeidsdager i løpet av et år. Skjønner du tegningen nå? Har du fortsatt ikke tid til å gjøre det du virkelig ønsker å gjøre? I tabllene nedenfor vil du se hvor mye litt tid per dag kan utgjøre i arbeidsdager, uker og måneder i løpet av et år. Tid som ikke omgjøres til drømmer eller mål, men bare sløses og forsvinner ut i løse luften. Det er her en skjønner kraften av «Litt hver dag» og riktige prioriteringer.
Supermennesket som fikk mer tid
En av de som har skjønt dette, og som fort faller inn i kategorien av supermennesker er Tom Kristensen. Tom var utdannet innen ingeniør og økonomi. Han var administrerende direktør i et selskap han nylig hadde startet selv, hadde kone, var far til to tvillinger på tre år og i 40-årene da han plutselig fant ut at han ville skrive bok, noe han forøvrig aldri hadde gjort før. Her ville nok de fleste lagt fra seg bokplanene rimelig kjapt og sagt «Nei, dette har jeg ikke tid til», men Tom hadde tid. Han begynte å stå opp klokken 5 hver morgen for å skrive på boken. Han skrev frem til halv 7, da begynte den vanlige hverdagen med jobb, kone og barn. 2-3 sider hver dag skrev Tom, og sånt blir det bok av. Resultatet ble debutboken «En kule» som ble den mestselgende boken i Aschehoug i 2001 med 15 000 solgte eksemplarer. I dag har den solgt over 100 000 eksemplarer og Tom er nå forfatter på full tid. (Kilder: «Rik på tid«). Moralen er; Hvis Tom har tid, så har DU tid.
Så slå av autopiloten din, og tenk deg om hvordan du prioriterer tiden din. Prioriterer du den slik at du i det lange løp beveger deg mot de målene du ønsker å oppnå? Eller lar du tiden fordufte ut i løse luften?
Tide er en resurs det er lett å søse med. Og det er et viktig poeng at en bør prioritere hva som virkelig er viktig. Autopilotsydromet er så lett å falle inn i. samtidig er det viktig å være ærlig på at noen er mer effektive enn andre og dermed rekker over mer. Et annet stort problem er at mulighetene i dagens samfunn er så mange at tiden uansett ikke rekker til alt en nsker. da er det lett å kutte ut prioriteringer og gli inn i gamle vaner. Jeg skulle gjerne brukt mer tid på internett, mer tid på blogging, mer tid på diskusjonsfora, mer tid på lesing av bøker og mer tid til å se filmer, serier og dokumentarer på Tv. Fremfor alt burde jeg brukt mer tid på det å tjene penger. Og en ting til: Jeg skulle hatt mer tid til å nyte live, slappe av og kanskje bare vandre rundt i byen. Hadde jeg i tillegg hatt mer tid til å være sosial og bygget nettverks så hadde det blitt bra. Prioriteringer er tøfft og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Det som i teorien er lettest er å redusere sløsingen med tid. Men det alene er ikke nokj. Jeg må nok ta noen tøffe valg. Det er vel der problemet ligger for de fleste
En kommentar du kommer med her Torbjørn. Det vil alltid være noen som er mer effektive enn andre, men da gjelder det også å lære av dem, hva er det som gjør dem så effektive?
Det du sier om muligheter og prioriteringer er absolutt et godt poeng, men jeg vil ikke kalle det et problem. Selvsagt vil det være mange muligheter å velge og prioritere mellom, men det gjør jo at vi har mulighet til å plukke ut de absolutt beste mulighetene for oss selv. Har du f. eks 10 muligheter som på ulike nivåer (f. eks bruke tiden med venner, bruke tid til reise, bruke tid til blogging osv). Så kan en f. eks velge ut de 3 beste av mulighetene som gir mest valuta (lykke eller annet) for tiden. «Problemet» her vil jeg heller tro ligger i det at mange føler at de går glipper av noe hvis de ikke griper alle muligheter og er med på alt. Har du f. eks valget mellom tv, internett eller filmer. Så er det vel en av disse som gir deg mer igjen? Som du er mer interessert i å gjøre? Da velger du den ene.
Det må tøffe valg og prioriteringer til ja, men første steget er unasett å bli ops på dette og koble av autopiloten. Tid er som med penger, du har begrenset av det og må dermed prioritere hvordan en best kan bruke det for å få mest mulig verdi igjen for det. og som du sier, problemet ligger ofte i at en faller tilbake inn i autopilot og gamle vaner, så dette vil nok i stor grad også handle om vanene våre på godt og vondt, et tema jeg gleder meg til å skrive mye mer etterhvert
Takk igjen for en god kommentar til temaet! 🙂
Bra side, Henrik! Håper å se mye bra lesestoff her, som denne artikkelen. Kjenner meg godt igjen, dessverre. Hehe.
Takk for det Ørjan 🙂 Hvis du likte dette innlegget så kommer du nok sikkert til å like mer av det jeg har på lur. Er bare å følge med videre! Jeg tror nok de fleste kan kjenne seg igjen i dette her desverre ja, meg inkludert.