Richard Wiseman har blitt kjent som den psykologiprofessoren som stadig tar et oppgjør med selvutviklingsmiljøet. Mens andre bøker i kategorien selvutvikling gjerne bare skummer vannoverflaten, går Wiseman til bunns i hva som fungerer og ikke fungerer for å gjøre varige endringer i livet, dette gjør han basert på velutprøvde psykologieksperimenter og -teorier. Nå gjør han det igjen gjennom sin nyeste bok «Rip it up«, hvor han forsøker å snu deler av selvutviklingen på hodet med sitt «As-if»-prinsipp.
Helt siden jeg kom over boken «59 seconds» for første gang har jeg vært en stor tilhenger av Richard Wiseman, rett og slett fordi han bringer virkeligheten inn i en selvutviklingsverden som ofte er preget av løse og luftige «teorier». Wiseman tar på en måte et lite oppgjør med selvutviklingsmiljøet i bøkene sine, men samtidig blir han en del av det (en god del vel og merke) ettersom bøkene hans i stor grad handler om hvordan du som menneske kan oppnå de forandringene du ønsker deg i livet. Forskjellen er at han baserer sine bøker i aller høyeste grad på solide psykologiteorier (han er tross alt professor i psykologi) og velutprøvde eksperimenter, noe han også gjør med en stor dose humor (Noe som gjør bøkene hans svært undeholdende å lese).
Les også: Slik får du mer flaks og hell i livet
Er du en lykkerus-junkie?
Det er mange mennesker som har en unik evne til å engasjere, motivere og begeistre andre mennesker, enten det er via bøker, fordrag eller andre medium. Du sitter gjerne igjen med en fantastisk sprudlende og god følelse av lykkerus, en følelse som gjerne stemples som motivasjon. Men hvor mye er egentlig denne følelsen verdt i seg selv? Kan det hende at noen gjerne blir mer opptatt av å finne tilbake til denne gode følelsen og lykkerusen enn å faktisk ta handling for å gjøre det som skal til? Er det kanskje lettere å bruke penger på å oppnå denne følelsen raskt, enn å ta harde handlinger for å oppnå denne følelsen senere? Er det kanskje nok med følelsen av å være motivert for noen mennesker? Hvis disse tilfellene skulle stemme, noe jeg har inntrykk av det gjør for en del mennesker, så vil følelsen være veldig mye verdt, men bare for de som langer denne lykkerusen. Uten handling blir du fort bare en junkie som leter etter den neste store raske lykkerusen. .
Ikke ta meg feil her nå, å bli engasjert, motivert og begeistret har absolutt sin verdi (Jeg har jo selv følt på dette f. eks gjennom foredrag med Øyvind Hammer.), men hvis du ikke tar handling, er den ikke mye verdt (for deg). Og husk, det er ingen andre som kan ta handling for deg, det er nemlig din, og bare din, jobb! Gjør du jobben din?
«As-if»-prinsippet
Ja, jeg ser at forrige avsnitt kan se ut som en liten avsporing, for hva i alle dager har dette med Wiseman å gjøre? Jo, dette inntrykket som jeg sitter med som beskrevet ovenfor er akkurat noe av det Wiseman tar tak i i den nye boken sin: «Rip it up – The radically new approach to changing your life«. For mens mange i selvutviklingsmiljøet (særlig de som har noe å selge) gjerne har et stort fokus på denne lykkerusen (kanskje fordi den selger?) og positive ambisiøse tanker, så vrir Wiseman om på det hele og maner til handling før noe annet. Han beskriver dette med det han kaller «As-if»-prinsippet, hvor det viser seg gjennom eksperimenter at hvis du handler «som om» du allerede har oppnådd det du vil oppnå, så vil du ha betydelig større sannsynlighet for å oppnå det. Høres det kjent ut? Ja, det snakkes ihvertfall mye om i selvutviklingsmiljøet at skal tenke og visualisere at du allerede har oppnådd det du vil oppnå. Den viktige forskjellen Wiseman vil frem til er å ta handling som om du allerede har oppnådd det. Du må la kroppen føle det!
«If you want quality – act as if you already have it.»
– William James
As-if-prinsippet baserer seg på hvordan kropp og hode virker sammen – å gjøre en handling med kroppen er et veldig sterkt og direkte signal til hjernen. Et velkjent eksperiment (av de mange som Wiseman bruker til å underbygge dette prinsippet) som kan trekkes frem her er et du også kan gjøre hjemme. Hvis du legger en blyant mellom tennene slik at du fremstiller et falskt smil så vil du faktisk føle deg gladere (James Laird 1960-tallet). Wiseman tar dette videre, gjennom andre utførte eksperimenter og viser til at det har mer for seg å la følelser etterfølge handlinger og ikke omvendt hvis du ønsker virkelig forandring i livet. Vil du føle deg lykkeligere, så gjør ting som om du var lykkelig, smil og spred glede. Vil du føle deg forelsket? Gjør ting du ville gjort som nyforelsket, ta berg og dalbane med daten og la adrenalinfølelsen forbindes med vedkommende.
Ta handling som om du allerede har oppnådd det du ønsker og dine tanker, overbevisninger og følelser vil følge etter. Rip it up anbefales på det varmeste for deg som ønsker å finne ut hva som faktisk fungerer for å forandre noe i livet ditt og ikke minst hvis du ønsker deg noe mer enn luftige selvutviklingsbøker uten dybde. (PS: Det medfølger ingen garanti av resultat etter å ha lest boken, til det må du ta handling selv!
Les også: Gjør som jeg gjør – ikke som jeg sier (forskning.no)
Rip it up kan kjøpes her:
*Produktlenkene på denne nettsiden er affiliate lenker
Denne mannen var inntil nå totalt ukjent for meg. Mange av poengene kjenner jeg dog igjen fra bøkene til Michael Masterson, særlig fra den kjempegode The Pledge. «Motivation follows action» er et av hovedpoengene hans. 🙂
Takk for boktips 🙂