Shahwali har i løpet av de siste årene kjempet seg opp til å bli en beintøff kampsportutøver. Han har klatret til toppen av pallen i både NM, Nordic Open og verdenscupene Irish Open og Italia i Kickboksing. Det store gjennombruddet fikk han i fjor da han ble tatt med på landslaget og sendt til VM i Tyrkia. Dette er en målbevisst mann som med vilje av stål gir alt for å nå drømmen sin! Men ikke la deg lure, bak stålviljen og tøffheten finner du en karismatisk og sympatisk mann med et stort smil. Jeg bestemte meg for å ta en prat med Shahwali.
Shahwali S. Firouzadeh
|
Les også: Fam Camilla Elgan – Bokser til mot store mål
Da jeg kom inn på kampsportsenteret for å intervjue Shahwali, gikk jeg rundt en stund uten å finne ham. «Hadde han glemt intervjuet?» Jeg spurte etter ham og ble da henvist til et lite bakrom. Der var han, stående i en stige med malerkosten godt plantet i taket. Han snur seg mot meg med det store Shahwali-smilet – «Hey!! Sorry, jeg glemte tiden. Jeg var så opptatt med å male». Det var dugnad for klubben og Shahwali hadde selvsagt stilt opp.
Med stort iver og godt humør viser han meg til en treningssal, hvor vi setter oss ned, han fortsatt ikledd malingsklær. Vi går i gang med intervjuet og begynner helt fra begynnelsen…
Kampsport som selvforsvar i Afghanistan
Shahwali vokste opp omringet av mye urettferdighet og et hardt miljø. Som liten og tynn gutt, var det kanskje ekstra tøft å vokse opp her. På skolen var det vanlig med guttegjenger som plaget, truet og banket andre elever. Det var på denne tiden Shahwali for første gang begynte å tenke på å trene kampsport.
– Jeg synes det var urettferdig. Hvorfor plager de noen bare fordi de er litt annerledes? Jeg bestemte meg for ikke å la meg presse, men heller å være tøff og si nei når noen prøver å true meg eller prøver å stjele lunsjen min.
Å si nei når en guttegjeng prøver å ta fra deg lunsjen kunne fort bety en omgang juling. Dette var Shahwali fullt klar over.
Jeg synes det var urettferdig. Hvorfor plager de noen bare fordi de er litt annerledes? Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle la meg presse, men heller være tøff – Shahwali
– Jeg tenkte at jeg måtte begynne å trene et eller annet for å bli sterk. Jeg begynte derfor med Kung Fu som jeg trente i 2 år, men heldigvis fikk jeg aldri brukt for det som selvforsvar.
Begynner med kickboksing – drømmen blir til
Da Shahwali var 8 år flyttet han sammen med familien fra det harde miljøet i Afghanistan, først til nabolandet Pakistan før han i 2005 flyttet videre til Norge. Nærmere bestemt Bergen. Her var ikke behovet for å kunne selvforsvar like stort, men etter å ha trent Kung Fu i et par år hadde han virkelig fått smaken på kampsport.
– Jeg fikk en veldig stor interesse for kampsport, og særlig da for boksing. Jeg var fascinert over livsstilen til de proffe bokserne som reiste verden rundt og fikk drive med sporten sin på fulltid. Sånn skal jeg bli tenkte jeg!
I Bergen kom han over arrangementet «Fight Night» i Haukelandshallen, hvor blant annet verdensmesteren Arild Mikalsen skulle i ringen. Shahwali lot seg fascinere over hele opplegget og ikke minst øyeblikket da verdensmesteren entret ringen til full jubel og energisk musikk. Alle visste hvem han var.
– Jeg satt først helt bakerst på tribunen. For hver kamp flyttet jeg meg nærmere og nærmere, helt til jeg satt helt oppi hjørnet da Arild Mikalsen gikk i ringen. Jeg husker jeg satt og tenkte at det der skal bli meg en dag!
Da kampen var over løp han etter Mikalsen for å spørre hvilken klubb han trente i. Svaret var Bergen Kickboksing Klubb, en klubb Shahwali raskt oppsøkte og meldte seg inn i. Han begynte å trene på nybegynnerkurs i treningslokalene i sentralbadet:
– Da jeg begynte der merket jeg fort at treningene ikke var harde nok for meg. Det var korte og lite intensive treninger. Jeg ville ha mer! Jeg spurte trenerne om de kunne henge opp en boksesekk jeg kunne bruke utenfor treningstid. Det gjorde de. Etter det stod jeg igjen alene med boksesekken etter hver treningsøkt og slo og slo og slo helt for meg selv.
Iveren til Shahwali ble lagt merke til og han ble invitert med til å trene på to partier i stedet for ett slik at han fikk mer trening. Etter å ha møtt opp på «sparring night» som nybegynner hvor han vant over flere som var både større og høyere var instruktørene overbevist. Shawali var klar til å gå videre, og det etter bare noen få uker på nybegynnerkurs. Han ble invitert opp på kampsportsenteret og introdusert til Bård Trones.
– Jeg kom opp på kampsportsenteret og følte meg hjemme med en gang. Jeg gikk rundt i lokalet og studerte bildene. Dette motiverte meg og gjorde drømmen min enda sterkere. Jeg var kommet hjem!
Shahwali trener målbevisst mot drømmen
Shahwali hadde funnet kampsporten han elsket, men det var ikke bare enkelt å overbevise familien. Faren ville helst at han skulle holde seg til fotball og moren var bekymret for at Shahwali skulle bli skadet ved å drive med kampsport, han var jo tross alt liten og tynn.
– Jeg trente fotball i et halvt år før jeg sa til pappa at jeg ville satse fullt på kickboksing. Han var litt usikker, men skjønte etter hvert at dette var noe jeg virkelig ville og gikk med på å betale for det første halvåret.
|
|
Etter å ha fått støtte hjemmefra var Shahwali helt i ekstase og bestemte seg for å gi alt for kickboksingen. Han trente så mye som han kunne og så hardt som han kunne. Han var alltid klar til trening. Han lot seg ikke stoppe av den lange veien til treningssenteret fra hjemmet i Øygarden én time utenfor Bergen.
– Jeg hadde alltid treningsekken på ryggen, hver eneste dag og uansett hvor jeg gikk. Den var med meg på skolen, på trening og på den lange bussturen frem og tilbake hver eneste dag. Den ble en del av meg. Interessen og drømmen holdt det gående. Det gjorde bussturen kort.
Shahwali gav alt for kampsportdrømmen. Han var blitt god og begynte å sikte seg inn på høye mål. Han skulle ta svart belte og han skulle vinne EM. Men etter et halvt år var det like før drømmen brast. Faren kunne ikke lenger sponse ham. Shahwali tok det opp med treneren og mentoren Bård Tronis.
– Jeg fortalte ham at jeg hadde litt problemer med å betale og spurte om det var mulig å dele opp betalingen og kanskje betale månedlig i stedet. Da sier Bård til meg «Du trenger ikke å betale Shahwali, bare tren du, det går fint». Den dagen gikk jeg hjem stoltere enn aldri før, treneren hadde så stor tro på meg at han var villig til å la meg trene gratis! Jeg skal vise han at han ikke tar feil ved å ha troen på meg! Jeg skal vise han!
Tatt ut på landslaget – et steg nærmere målet
I 2013 etter år med hard trening fikk Shahwali beskjeden som tok han et stort steg nærmere drømmen. Han hadde blitt tatt ut til landslaget, han hadde blitt lagt merke til. Dette var hans mulighet til å vise at han viljen, styrken og drivet til å nå langt.
– Jeg sa til treneren og manageren min Bård Tronis at jeg ville gå flest mulig kvalifiseringskamper. EM var over for i år, men det var fortsatt VM igjen. Jeg visste at sjansene mine var små for å nå VM, men jeg skulle i det minste gjøre mitt beste og vise dem hva jeg var god for.
Drevet av drømmen gav Shahwali alt for å gjøre det bra i kvalifiseringskampene. Han trente hardt, ofte og mye og det gav resultater. Han vant NM, tok bronse i World Cup i Ungarn og Italia og vant Nordic Open. Men han hadde enda ikke fått telefonen han håpte på før den siste kvalifiseringsrunden, Scandinavian Open. Dette var siste mulighet for Shahwali og det visste han godt.
– Helt i den siste kampen i Scandinavian Open gav jeg absolutt alt! Jeg endte opp med å vinne mot Irland og Danmark. Da kom den etterlengtete telefonen fra landslagstreneren: «Gratulerer Shahwali, du er med i VM i Tyrkia!». Jeg var så glad at jeg løp til gymmen og trente i 3 timer av ren glede!
Da kom den etterlengtete telefonen fra landslagstreneren: «Gratulerer Shahwali, du er med i VM i Tyrkia!». Jeg var så glad at jeg løp til gymmen og trente i 3 timer av ren glede! – Shahwali
Møter tøff motstand i VM i Tyrkia
Nyheten om at Shahwali hadde kommet til VM gjorde både far og resten av familien veldig stolt, så stolt at han bestemte seg for å reise ned for å se sin sønn sitt første VM. Shahwali hadde mottatt full pakke med blant annet landslagsklær, han var nok litt stolt selv også. Allerede i første trekning skulle Shahwali få kjenne på hvor tøft VM kan være.
– Jeg fikk en veldig tøff trekning. Jeg skulle møte en av de aller beste i verden allerede i min første kamp, min første VM-kamp noensinne. Det var en Russer. Han var europamester og nesten to meter høy. Det var nok mange som trodde at dette var første og siste VM-kamp for meg. Dette kom til å bli tøft.
Så tøff var motstanderen at selv far hadde begynt å bli bekymret for Shahwali, han gikk bort til ham og spurte om det ikke var best å trekke seg fra denne kampen.
– Jeg svarte nei, det var dette jeg hadde trent for. Jeg er god, det er derfor jeg er i VM. Når jeg først er her, så skal jeg gå kamp uansett hvem jeg møter.
Han kjenner at nervøsiteten kryper innpå på vei inn mot ringen. Kanskje mest fordi de rundt han var bekymret. Han går inn i ringen og hilser på motstanderen. Da husker han igjen en teknikk Bård hadde lært ham.
– Jeg går inn i ringen ser på motstanderen og tenker «Du må være jævlig god for å ta meg for jeg har gjort mitt beste, jeg har trent mitt beste og jeg har gjort alt jeg kan».
|
|
Selvtilliten kommer raskt på plass igjen i det kampen er i gang…
– Jeg flytter meg rundt i ringen med fine bevegelser som jeg har trent mye på i forkant. Han bommet igjen og igjen og jeg traff han flere ganger. Etter første runde ledet jeg.
Shahwali ledet kampen. Fra tribunen kunne han høre jubel og synging «Heia Norge, heia Norge». Trener er rolig gir han litt vann før han sier «Veldig bra! Fortsett sånn». 1 minutts vannpause var over, kampen var i gang igjen.
– I andre runde fortsatte jeg meg de samme bevegelsene, men jeg begynte å bomme litt på sparkene. Jeg falt ned et par ganger, men ikke på telling. Varmen og den stadige dyttingen fra russeren begynte å slite på kreftene.
Han fullførte runden, men nå hadde russeren begynt å plukke poeng. Tredje og siste runde skulle bli avgjørende
– I tredje runde ledet russeren an. Jeg var sliten og fikk også telling én gang, det var over, men jeg hadde fullført min aller første VM kamp og det mot en av de tøffeste og beste i verden.
Trenerne var helt i ekstase, det samme var faren og alle i den norske leiren. Men Shahwali var ikke like fornøyd, han hadde bare tapt med noen poeng, men samtidig hadde et nytt mål oppstått
– Nå er jeg i gang, nå har jeg lyst å gå mot han igjen og igjen helt til jeg tar ham. Det er målet mitt!
Fortsetter veien mot drømmen
Shahwali har allerede rukket å møte igjen russeren som slo han ut i Tyrkia. Også denne gangen endte det med tap. Men han har ingen planer om å gi seg. Shahwali bærer ikke bare på en drøm, han bærer også på en treningsekk og jobber hardt og målbevisst for å nå den!
Det er drømmen som driver meg hele tiden. Det krever veldig mye, men dette er noe jeg virkelig vil. – Shahwali
Inspirerende innlegg. 🙂
Mange suksessprinsipper å spore her, blant annet:
* Han bruker sin vanskelige bakrunn og oppvekst til noe positivt.
* Han har en positiv innstilling.
* Han har konkrete målsettinger.
* Han er villig til å jobbe hardt og mye.
* Han innser at det tar lang tid å skape store resultater.