Det tunge første steget og innbilningen om å lære å gå på nytt.
Idéen med å opprette Målbevisst.no har jeg gått rundt å bært på ganske lenge, eller det vil si, jeg har stått på stedet hvil med idéen i hodet uten å gjøre noe som helst for å realisere den. Hvorfor? Vel, det er et veldig godt spørsmål med et veldig dårlig; Det tar jeg tid og krefter jeg innbiller meg at jeg ikke har. Men kanskje en enda bedre (det vil si dårligere) unskyldning; Det krever jo så mange kjedelige oppgaver for å komme frem til den morsomme delen, til den delen som gir meg noe. I dette tilfellet; å komme frem til målet om å ha en egen nettside hvor jeg kan tre mine tanker og meninger ned over hodene på noen stakkars lesere som har forvillet seg inn.
Men så var det altså det første tunge steget da. Jeg vet jo egentlig at det egentlig ikke er noe tungt. Det er jo ikke akkurat slik at det er første gangen jeg lærer å gå. Likevel så føles det altså som om det skal bli like tungt som den første gangen jeg reiste meg vaklende opp på to bein som til da hadde kun hengt på slep. Ihvertfall er det dette jeg innbiller meg hver gang jeg har en lang vei foran meg og jeg må ta det første steget for å komme i gang. Og det er nok her det hele ligger, i innbillingen min. Jeg innbiller meg at jeg ikke har tid, at jeg ikke har energi eller kunnskapen som skal til for å komme i gang. Jeg innbiller meg at jeg må vente til et bedre tidspunkt eller kanskje planlegge enda litt mer. Jeg bruker så mye tid på å innbille meg hvor mye tid jeg kommer til å bruke.
«You can’t cross a sea by merely staring into the water»
– Rabindranath Tagore
Jeg kommer ingen vei av å bare stå der og tenke på en idé. Jeg kommer ingen vei av å planlegge opp og ned, om jeg ikke setter meg selv i bevegelse og faktisk gjennomfører planene. Men nå har jeg altså tatt dette steget, og det var jo slett ikke så tungt som jeg innbilte meg, og dette visste jeg jo, jeg har jo tross alt gått før. Jeg har jo tross alt opprettet en nettside før med stort hell, men akk så fort man glemmer. Men nå er altså perfeksjonisten og den evige planleggeren sperret inne og nøkkelen er kastet langt til havs. Jeg er klar for neste steg, jeg er klar for å løpe mens jeg febrilsk bygger veien under føttene mine. Jeg er klar til å realisere idéen om Målbevisst.no
Så hva skal Målbevisst.no bli og være? Vel, som sagt, vil veien bygges under føttene mine, og dine også om du skulle føle for å følge med på ferden. Men tittelen avslører vel kanskje litt om hvilken retning jeg har tenkt å løpe.
Vel, da starter jeg like gjerne kommentarmaratonnen her på Målbevisst.no og sier: Gratulerer så mye med endelig opprettelse, og masse lykke til videre på din ferd med denne siden. Som du kanskje husker at jeg har skrevet, så er det bedre med «klar, SKYT, sikt», enn «klar, sikt, skyt» når det gjelder å komme ut av planleggingsstadiet/perfeksjonisttendensene, og faktisk realisere ting. Det har du nå gjort, og det ser ut til at den andre foten fulgte etter til slutt. Og bare vent til de blir flink til å gå! 😀
Ser frem til å følge med videre!
Takk for det Sindre! Ja har nok også hatt det innlegget i tankene! Og gratulerer med historiens første kommentar på Målbevisst.no 😉 Det er utrolig hvor mye mer og fortere en lærer når en bare hopper i det og må finne ut ting på veien, enn når en prøver å planlegger noe en ikke vet noe om.
Og til andre som måtte lese disse kommentarene, så er altså dette innlegget det snakkes om (og som anbefales å lese):
http://www.glabladet.no/2010/02/klar-skyt-sikt-prinsippet/
Liker siden din! Kommer til å følge med på denne. Et tips, ha en «om»-side hvor du sier noen ord om det selv.
Takk for det Håkon 🙂 og veldig kjekt at du vil følge med videre. Liker også siden din veldig godt og finner til stadig motiverende og inspirerende innlegg der.
«Om»-side og andre vesentligheter er selvsagt på vei. Jeg hoppet litt plutselig i dette her så det er en del småting som må fikses underveis.
*deg
Ah, herlig!
Bare å si i fra om det er noe jeg kan gjøre, eller om du trenger hjelp. Kan poste et gjesteinnlegg eller slikt.
Det skal jeg vettu, takk. Gjesteinnlegg fra deg hadde jo vært helt supert! 😀