Minimalist

Hvor går grensen? Jeg vet ikke, men jeg mistenker at jeg har tråkket over denne grensen for lenge siden og blitt – en minimalist.

Jeg skal ikke være for brå med å putte meg selv i en bås eller skjære meg selv over en kam. Det kan godt hende at jeg bare er omringet av en verden av maksimalister som fyller båsene sine med ja, ting – masse ting!

Eventuelt er det jeg som kanskje bare har litt lite ting her inni båsen min? Jeg kikker rundt meg og ser hvordan de rundt fyller båsene sine med tingser og tangser. Når det er fullt, bygger de ut båsene sine for å få plass til enda mer ting. Burde jeg kanskje skaffe meg flere ting?

Det ser jo ut som de får en viss glede ut av det, om enn noe kortvarig. Men for meg og mine øyne så ser det rett og slett litt slitsomt og lite givende ut. Denne evige rundansen av jobbe-kjøpe-vedlikeholde-kaste-fornye-repeat.

Nei – Jeg vil ikke ha en bås full av ting! Jeg har alt jeg trenger og er fornøyd med alt jeg har – det for meg er befriende. Da er jeg vel kanskje en minimalist da?

There are two ways to be rich: One is by acquiring much, and the other is by desiring little. – Jackie French Koller